Flott tur til Store Haldi - høyest i Alta (22.09.2022)
Skrevet av knutsverre (Knut S. Andersen)
| Startsted | Brakkebakkken P-plass (70moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Samme (70moh) |
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 11t 31min |
| Distanse | 28,2km |
| Høydemeter | 1664m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Halde (907moh) | 22.09.2022 11:20 |
|---|---|---|
| Store Haldi (1149moh) | 22.09.2022 14:35 | |
| Andre besøkte PBE'er | Brakkebakken P-plass (70moh) | 22.09.2022 08:28 |
Alta kommune - geografi, kulturminner og historiske steder
Alta kommune i Finnmark har en befolkning på ca. 21.000 hvorav mer enn 15.000 bor i kommunesenteret og tettstedet Alta. Arealet er på 3850 kvadratkilometer. Kommunen grenser mot Hasvik, Hammerfest og Loppa i nord, mot Porsanger i øst, mot Karasjok og Kautokeino i sør og mot Kvænangen og Loppa i vest. Alta fikk bystatus i år 2000. Kommunevåpenet - en sølv spydspiss - symboliserer Komsakulturen (5-9000 år gammel bosetning) og et minebor med assosiasjoner til nyere tids bergverksdrift (kobber og skifer).
Alta og Kåfjord-området er usedvanlig rike på kulturminner og historiske steder. Mest berømt er helleristningene som er opptil 7000 år gamle og ble oppdaget i 1973. Helleristningene er Nord-Europas største samling av helleristninger laget av jeger-fangstfolk, og står på UNESCOs Verdensarvliste.
Kopperverket i Kåfjord ble startet i 1826, og var en tid Nord-Europas første storindustri. Verket var i drift fra 1826 til 1878 (den engelske driftsperioden) og fra 1896 til 1909 (den svenske driftsperioden). Det engelske selskapet Alten Copper Mines bygget egen kirke i Kåfjord i engelsk landsbystil (1837). Kirken var et av få bygg i Finnmark som ble spart da tyskerne brente Finnmark under andre verdenskrig.
Nordlysobservatoriet på Haldde var i drift 1899–1900 og 1912–1926. Kristian Birkeland lanserte sine teorier om Nordlyset og fikk gjennomført byggingen av observatoriet på Haldde, samenes hellige fjell. Det ble drevet nordlysforskning og værobservasjoner her. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med 4 leiligheter og kontor, og på det meste bodde det 3 barnefamilier på Haldde. Observatoriebygningen er nå en ubetjent DNT-hytte (Nordlysobservatoriet Halde).
Tirpitz. Alta og Kåfjord er også kjent for forsøket på å senke det tyske slagskipet Tirpitz, som lå i Kåfjord i 18 måneder fra 1943 til 1944. Skipet fikk så store skader at det måtte forlate fjorden. Skipet ble slept til Tromsø hvor det ble senket av de allierte styrkene i november 1944.
Halddetoppen
Astrid og jeg besøkte Halde i september 2000 (turbeskrivelse) sammen med peera (Peer Andersen) og Line som da bodde i Alta. Dette var lenge før vi var begynt med kommunetoppsamling, og Store Haldi ble ikke engang vurdert. Nå var det tid for en ny tur til Finnmark, denne gang med min gode turvenn Stig. Etter overnatting i Alta kjørte vi sørover mot Narvik på E6 til Strømsnes i Kåfjorden der vi tok av mot venstre og kjørte vestover mot Kåfjordbotn. Like etter Sanden kommer en til sideveien som går opp mot Halde. Her ligger Kåfjord p-plass der det er skiltet med informasjon om turen til Halde.
Med forsiktighet kjørte vi opp den første bratte og steinete bakken til Brakkebakken P-plass som ligger oppe på en stor flate med plass til mange biler. Like etter denne P-plassen er veien sperret med bom.
Herfra fulgte vi anleggsveien på ca. 9 km opp til Halde. Det er satt opp meget fine og informative historiske skilt langs veien som også er markert ned skilt for hver 100 hm. Vi hadde vurdert å leie sykler i Alta, men veien er såpass steinete og bratt at det neppe hadde vært til noen nytte.
Vi brukte i underkant av 3 timer opp til observatoriet der vi hadde en matpause og låste oss inn i DNT-hytten (standard DNT hengelås).
Store Haldi - kommunetoppen i Alta
Etter en liten halvtimes pause på Sukkertoppen startet vi turen videre mot Store Haldi.
På turen inn fulgte vi i store trekk GPS-sporet til Harex (Harald Johansen) som var der i oktober 2020 (takk for dette, Harald!)! Lettgått ned vestskråningen fra Sukkertoppen mot sørsiden av 761-vannet. Deretter steinørken og en del hm opp og ned igjen på platået vest for samme vann.
På vei kom det inn en liten regnbye som heldigvis ga seg fort etter at Stig hadde kledd på seg regntøy! På returen fant Stig en bedre, mye mindre steinete rute lenger mot nord langs 860-høyden og NV-siden av 761 vannet. Udelt mye lettere å gå her!
Igjen lettgått langs nordenden av 833-vannet, men seig stigning i steinur de siste 150-200 hm opp langs østryggen av Store Haldi. Glatte steiner og litt nysnø siste 100 hm mot toppen. Tidsbruk mellom toppene ca. 2.5 t begge veier.
Toppen er markert av en stor varde på GPS 34W 569267 7759018. !-2 m vest for varden fant vi Kartverkets merke "fot gammel jernbolt". Opprinnelige PB-koordinater la endel meter fra varden og er justert.
Etter 20 min pause på toppen, retur som beskrevet over. Turdata fra GPS: 29 km, 1660 hm, totaltid 11,5 t hvorav ca. 2 timer med pauser. Tusen takk for en flott tur, Stig!
Kommentarer
Flott rapport
Skrevet av peera 29.09.2022 15:36Det var en flott en rapport fra Store Haldi og Haldetoppen.
Sv: Flott rapport
Skrevet av knutsverre 29.09.2022 17:10Tusen takk for hyggelig kommentar, Peer! Kjekt med en ny tur til Sukkertoppen i samme fine været som vi hadde på turen sammen med deg og Line for 22 år siden!