Skagastølsryggen - Opp Halls Hammer (20.08.2022)  

Skagastølsryggen

Et værvindu viste seg å skulle treffe denne lørdagen, og da passet det perfekt at Ole, Arne og jeg hadde snakket om å ta turen til Hurrungane. Fikk med en fersking i Edevard på denne turen også. Han skulle få kjenne luft under rumpa ulikt noe han hadde opplevd tidligere. Jeg hadde titta litt på føreren når det gjaldt klatrepartiene. V-skaret virket greit, men Halls Hammer var jeg veldig usikker på. 6+ på trad ville være pers.

Starttidspunkt	20.08.2022 06:06 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	20.08.2022 22:53 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	16t 46min
Bevegelsestid	7t 20min
Pausetid	9t 25min
Snittfart totalt	1,0km/t
Snittfart bevegelsestid	2,4km/t
Distanse	17,4km
Høydemeter	1700m

Begynte litt etter klokka 6 fra parkeringa på Turtagrø. Spradet friskt opp i tåka til NTK-hytta på omtrent en time. Så ikke ut som det var folk på hytta (men de har vel vært ute og klatra i noen timer allerede?). En rask vannpause og ei brødskive, før vi tok av mot Nørdre. Det kom noen gløtt med blå himmel på vegen opp ura her, men når vi nådde toppen tjukna det til igjen. Alt regnet som hadde kommet dagene i forvegen gjorde ura glatt, og en måtte passe på litt ekstra. Jeg håpet vinden og den etterhvert meldte solen skulle tørke opp klatrepartiene i V-skar. Det skjedde ikke!

V-skaret bød på klissvåte tak og en kald gufs. Neglspretten var et faktum. 5 tak, så blåsing på fingre, så 5 tak til, osv... Jeg gikk først, og Arne fulgte. Han lot sikringene stå til Ole, som ledet for han og Edevard. På denne måten gikk vi to taulengder. Den andre litt bedre enn den første, da vinden hadde begynt å tørke bort litt vann. Vel oppe på Berges Stol pakket vi bort tauene. Vi trodde det skulle gå greit frem til Halls Hammer. Et lite parti rett etter Stolen viste seg å være litt vanskelig på sleip stein. Tre av oss kløyv opp. Ede fikk en taustump og klatret enkelt opp.

Ryggen videre bød på luftig og eksponert klyving. Noen partier ble gjennomført med løpende tausikring. Vi så ikke så mye av den spektakulære utsikten Hurrungane kan by på. Dette irriterte meg litt da det kunne bli tredje gangen uten klarvær på Storen.

© Ola Fjelltun Stensvand

Halls Hammer
Framme ved Halls Hammer hadde vinden begynt å tørke berget litt. Nedre del av det venstre risset var ikke så ille, og jeg bestemte meg fort for at jeg ville prøve. Vanskelighetsgraden var nok påvirka en god del av at risset var vått innvendig, og at det var våtere lenger opp på veggen. Skoene mistet grep ganske enkelt hvis jeg prøvde å bruke små nabber på utsiden av veggen. Risset smalner fra nederst til øverst på veggen. Det begynner med et par nevejammer, og går over i håndjammer et godt stykke. Mot slutten blir risset mer begrodd, og det er fingerjamming de siste 2 meterne. Jeg satte 5 kamkiler, DMM dragon 0-5. Jeg tror faktisk alle kammene ble satt i synkende rekkefølge fra størst til minst. Risset er meget velsikret. En fryd å klatre. Håper å få gjenta den en gang med helt tørre forhold. Jeg kunne heller ikke la vær og legge merke til det høyre risset. Det er lenger enn det venstre risset, og vi fikk ikke tida til å prøve oss. Hvis noen vet hvilken grad det er, så er jeg veldig interessert. Det stod ikke noe om det i 1996-føreren.

© Ola Fjelltun Stensvand

Videre trøkket vi på over Vesle. Da kom sola, og jeg fikk endelig se Storen fra denne vinkelen i strålende sol! Dette var fortjent, og vi ble med ett veldig mye mer gira på mer! Nå ventet sjarmøretappen opp Storen fra Mohns Skar. Dette gikk vi løpende og endte raskt oppe på toppen 30 minutter senere. For et skue, endelig!

© Ola Fjelltun Stensvand

På rappellen ned mistet Arne iPhonen. Den dælja ned mot meg på Hjørnet. Bomma med noen meter. Telefonen gikk det ellers dårlig med da den fikk seg noen ordentlige smeller i steinura. Rimelig uflaks!

© Ola Fjelltun Stensvand

Det gikk radig herfra og ned svaene. Bandet ble passert og tauet ble tatt fram en siste gang over breen. Snøbruene holdt bra, men den glatte isen var irriterende uten stegjern på denne tiden av døgnet. Vi balanserte oss over, og fikk en knallfin kveldsmarsj ned til parkeringa på Turtagrø. Takk for en knalltur, Edevard, Ole og Arne!!