Etter sørtinden ble det en liten tur opp hit også. Jeg hadde ikke tenkt å gå så særlig fort i utgangspunktet men når første km var spasert så jeg at jeg hadde ganske god fart. Da var det bare å fortsette... Turen opp gikk overaskende fort men kroppen måtte presses og det var både syre i lårene og tungpusting som måte til for å komme til topps med den farten jeg hadde. Nedover ble det en kamp mot klokka så det ble en halv joggetur ned. Fantastisk å være i gang igjen og selv om det blåste mye på toppen var utsikten som alltid breathtaking.
Kommentarer