Romsdalseggen Komplett (03.08.2021)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Denne dagen hadde jeg avtalt å guide to damer over Litjfjellet og Holstinden opp på Blånebba og Romsdalseggen. Jeg tror nok begge to er mer fjellvante og flinkere til både å klyve og klatre enn det jeg er, men jeg hadde gått denne ruta før en gang [Trekking an Extreme Variant of Romsdalseggen Mountain Ridge], og det hadde ikke de; og dermed var vi blitt enige om å ta turen sammen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg stod grytidlig opp denne morgenen, og kjørte hjemmefra før kl. 6, og så møttes vi på en parkeringsplass inne på Åndalsnes; Hege, Inger og jeg. De hadde begge startet hjemmefra enda tidligere enn meg. Vi satte igjen to av bilene på Åndalsnes, og kjørte sammen opp i Venjedalen i den tredje, og så la vi i vei på turen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Været var strålende, og turen opp på Litjfjellet [780 m.o.h.] tok ikke mange minuttene. Vi fulgte så ryggen på Litjfjellet bort til foten av Holsfjellet, hvor vi tok på oss klatrehjelmene våre i det vi gav oss i kast med å klyve oppover.

© Atle Solholm

© Hege Sæterbø Andersen

Jeg gikk jo samme turen sammen med eldste sønnen min for bare litt over et år siden, og jeg husket fremdeles traséen/ruta ganske godt. Oppover sørryggen på Holstinden må man riktignok klyve det meste av veien, men klyvingen kan ikke sies å være spesielt eksponert eller vanskelig. Når man klyver oppover denne ryggen, får man imidlertid Raumadalen på ene siden av seg, og Venjesdalen på den andre siden, og utsikten blir dermed så fabelaktig, at den overgår utsikten fra hele resten av Romsdalseggen. Jeg har lest turrapporter fra folk som har overnattet i telt på Litjfjellet, for så å gå ned til Venjedalssetra neste morgen, og så gå Romsdalseggen derfra. De vet ikke hva de går glipp av ved ikke å gå rett opp på Romsdalseggen over sørryggen på Holstinden. Er man ikke inne i klyve- og klatreverdenen så kan jeg jo forstå det, og plages man med høydeskrekk, så skal man heller ikke forsøke seg på denne ryggen. Men er man godt fjellvant, og uten nevneverdig høydeskrekk, er ruta over Holstinden å anbefale når man først skal gå Romsdalseggen; og det er derfor jeg i tittelen til denne turbeskrivelsen har kalt turen for Romsdalseggen Komplett, for det er på en måte først når man har fått med seg også denne traséen at man har opplevd alt det Romsdalseggen har å by på.

© Hege Sæterbø Andersen

På Holstinden var vi bare lenge nok til at vi fikk tatt litt bilder, og så fortsatte vi. Stien videre opp mot Blånebba fører først ned i skaret mellom Holstinden og Blånebba, og her møter den en sti som kommer opp ei renne på østsiden av Blånebba, og som tidligere ble markedsført som Romsdalseggen Ekstrem. Nede i skaret løper de to stiene så sammen til én felles sti opp til øst-toppen av Blånebba. Opp sørryggen på Holstinden går der egentlig ikke noen synlig sti, men fra toppen på Holstinden og ned i det nevnte skaret, er det en tydelig sti, så det kan hende ei vanligere rute opp til toppen på Holstinden går opp den nevnte "ekstrem-renna" fra Venjedalsvatnet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etter skaret kommer man til en svær fjellhammer, og dette er det bratteste partiet på begge ekstrem-variantene av Romsdalseggen (dvs. både den over Holstinden og den opp den nevnte renna fra Venjedalsvatnet). Her kan man velge å ha med seg klatreutstyr, og så klatre opp nokså langt til venstre på fjellhammeren, men man kan også velge seg en mye enklere vanskelighetsgrad ved å holde seg lengre til høyre. Det er to synlige renner i denne fjellhammeren, og Hege, som hadde forberedt seg godt til turen, hadde lest et sted at det var klatring grad 5 opp den venstre renna, og klatring grad 3 opp den høyre renna. Man kan imidlertid også gå til høyre for hele denne fjellhammeren, og da blir det bare lettgradig klyving, først på skrå oppover mot høyre ved foten av hammeren, og deretter på skrå mot venstre på oppsiden av den.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Ovenfor denne fjellhammeren har jeg begge gangene jeg har gått denne ruta valgt å holde til venstre langs kanten ned mot Romsdalen, for det er der man får den fineste utsikten. Da blir det riktignok litt klyving igjen helt på slutten, før man ankommer øst-toppen av Blånebba fra sørvest. Oppe på denne toppen tok vi oss igjen kun tid til å fotografere litt før vi gikk videre, men så tok vi oss bort på hovedtoppen av Blånebba, hvor vi slo av en prat med noen hyggelige mennesker som vi møtte, og som lurte på hvor vi var kommet opp. Og der oppe på denne toppen tok vi oss også tid til litt mat og drikke før vi gikk videre.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Video #1: Det siste lille klyvepartiet opp på østtoppen av Blånebba. (Jeg skyndet meg opp litt i forveien for å kunne filme denne videoen, og ble dermed litt andpusten, så det er min pust som høres på videoen).

Fra Blånebba fulgte vi så den helt vanlige normal-ruta langs resten av Romsdalseggen, over Steinfjellet, Halsaskaret, Mjølvafjellet, Mjølvaskaret, Høgaksla og Nesaksla ned til Åndalsnes. Denne ruta er noe eksponert akkurat nede i Halsaskaret, og det er noe lettgradig klyving både for å komme ned i skaret, og for å komme opp igjen på andre sida. Når vi kom til Halsaskaret, hadde det dannet seg ei lang kø av folk der, som ventet på tur, for med bare én sti, danner dette partiet på en måte en flaskehals langs ruta. Er man godt fjellvant, er det imidlertid ikke noe problem å gå godt ut til høyre for stien, både på vei ned i skaret, langs selve skaret, og på vei opp igjen; hvilket vi også gjorde. Dette lar seg greit gjøre uten at man på noen måte kommer i veien, eller er til ulempe for dem man passerer; men vi fikk en kommentar i ettertid om at der var de som hadde fått hjertet i halsen av å se oss dure forbi.

© Atle Solholm

© Hege Sæterbø Andersen

© Atle Solholm

© Atle Solholm

På Mjølvafjellet tok vi oss nok en gang tid til litt spise og drikke, men når vi fortsatte derfra, satte vi nok tempoet opp en del, for da følte i hvert fall jeg at det virkelig gikk unna, og vi fullførte hele turen på godt under 6 timer.

© Hege Sæterbø Andersen

© Hege Sæterbø Andersen

© Hege Sæterbø Andersen