Småtopper og jettegryter i Bagn (02.07.2021)
Skrevet av ersystopo (Erlend Råheim)
Bestigninger | Kavlebrennitn (926moh) | 02.07.2021 |
---|---|---|
Vest for Makalausfjellet (1004moh) | 02.07.2021 |
Planen var egentlig en litt lengre tur, med Haugsetfjellet som avslutning.
Opp fra parkeringslomme 'Kavlan', forbi et avsindig massetak og innover langs myrene. Jeg hadde sett ut ryggen mellom tjennet og myra, da det var tydelig at den var mer enn 40 m primær. Opp i skauen og over mange koller før den endelige toppen, eller toppene - to tilliggende koller er like høge. Koselige utsikter mot nære vatn og fjell.
Ned på stien rett før jettegrytene. Disse er verdt ekstra tidsbruk! Sti videre langs tjennet. I nordenden tar sti over passet mot nordvest. Denne gangen var det dumt å ikke ha skrevet ut fra PB, da annet kartmateriale ikke viste ruta/stien til topps. Så i stedet for litt svak men grei sti i framkommelig lende, krafsa jeg meg over den sørvestre kollen i krabbetempo og flueinferno.
På toppryggen var det jo sti, og etter litt sondering fram og tilbake kjente jeg meg sikker på at jeg hadde vært på den rette tua. Utsikten er vel opp mot formidabel mot Jotunheimen i nord. Og Mellerakkern lurer seg med ...
Coronasprøyta dagen før hadde satt sine spor, i morra venta første ultratind i år, så nok var nok. Tilbakevegen blei brukt til å se jettegrytene fra oven/nord. Bildet får tale - dette er svære greier!
Opp fra parkeringslomme 'Kavlan', forbi et avsindig massetak og innover langs myrene. Jeg hadde sett ut ryggen mellom tjennet og myra, da det var tydelig at den var mer enn 40 m primær. Opp i skauen og over mange koller før den endelige toppen, eller toppene - to tilliggende koller er like høge. Koselige utsikter mot nære vatn og fjell.
Ned på stien rett før jettegrytene. Disse er verdt ekstra tidsbruk! Sti videre langs tjennet. I nordenden tar sti over passet mot nordvest. Denne gangen var det dumt å ikke ha skrevet ut fra PB, da annet kartmateriale ikke viste ruta/stien til topps. Så i stedet for litt svak men grei sti i framkommelig lende, krafsa jeg meg over den sørvestre kollen i krabbetempo og flueinferno.
På toppryggen var det jo sti, og etter litt sondering fram og tilbake kjente jeg meg sikker på at jeg hadde vært på den rette tua. Utsikten er vel opp mot formidabel mot Jotunheimen i nord. Og Mellerakkern lurer seg med ...
Coronasprøyta dagen før hadde satt sine spor, i morra venta første ultratind i år, så nok var nok. Tilbakevegen blei brukt til å se jettegrytene fra oven/nord. Bildet får tale - dette er svære greier!
Benutzerkommentare