Ingrid Espelid (05.09.2020)

Etter gårsdagens strabaser ønska vi oss en litt mer chill tur på litt bedre stein. Jeg hadde ikke hatt store forventninger til Hornet, men jeg synes det var litt vel mye klyving og lite ordentlig fjell. “Mer turklatring enn klatretur”, som Audun så fint sa det. Vi hadde hørt mye bra om Ingrid Espelid, dog var det litt ulike grader å høre, men vi bestemte oss uansett for å gå for den.

Vi ble positivt overrasket over hvor tørr steinen virka. Jeg fikk lede første taulende, som var ganske lett, men litt lite sikra etter min smak over et (ganske lett) sva. Herifra så diederet oppover veldig bra ut, synd jeg måtte sette standplass her. Audun fulgte fint etter. På andre taulengde ledet Audun. Han var flink og strevde bra oppover uten synlige problemer. Han holdt seg for det meste inni risset, med både hender og føtter. Jeg valgte å gå med en fot i hver vegg ca hele veien. Det funka veldig bra, og føltes ikke som det var 5/5+. Mulig det er vanskeligere å sikre når man kommer såpass langt ut av der hvor rissene er.
Siste taulengde var min. Jeg gikk for samme metode her, det var gøy nå også. Alt i alt en meget vellykket bestigning.

Vi er litt usikre på om vi fant riktig vei ned, da hylla ble veldig smal mot slutten, så vi sikra løpende forbi det mest utsatte partiet på noen meter. Mulig vi kunne ha rappellert ned i stedet, men det virka unødvendig. Kan ellers anbefale spaserturen fra Hornaksla og tilbake til campingen. Mye nydelig skog og elv og trollvegg og sånt.