Toppraid rundt Leirungsdalen (15.08.2020)

Turhelg, der jeg endte med å dra alene. Var meldt skyfritt i flere dager, så da satsa jeg på at det stemte i hvert fall de to dagene jeg hadde til rådighet. Tenkte jeg kunne gå alle Kalvehøgdene og slikt, og sove i høyden. Men de burde jo ikke ta mer enn én dag, så planen ballet på seg, og vips hadde jeg det for meg at jeg skulle gå Leirungsdalen rundt og stikke oppom rubbel og bit av 2000m-topper. Tjønnholstind, Høgdebråtet og Rasletind hadde jeg besøkt med ski, mens resten var nye topper. Pakket så lett jeg kunne, og kjørte opp til Flya fredag kveld og parkerte der. Etter en litt kort natt i telt trillet jeg på sykkel ned til Knutshøe-parkeringa hvor jeg tok beina fatt.

© Morten Ødegaard

Først opp til Bukkehåmåren, som jo ikke er 2000m, men ser fin ut og ligger jo liksom på veien. Tok 2t opp langs grei sti. Så var det inn i urens rike, og der skulle jeg forbli noen mil. Gikk videre mot Kvassryggen, men holdt høyre for å komme nord nok til å se an breen over til Eggen. Om jeg ville få med meg den var turens joker, med bre og småklatring. Var bare flat is, så da gikk jeg ned. Hadde ikke med noe breutstyr, men skoa satt helt fint på isen, så da traska jeg over. Satte igjen sekken og kløv opp til ryggen og bort til klatrepunktet. Der stod det noen som var i ferd med å lede opp. De lot meg gå først, og jeg kom meg raskt opp til topps. Enkel klyving på dette føret. Så videre til nord-toppen, og ned igjen samme vei, like lett som opp. Moro! De andre hadde kommet seg opp første hammeren og pakka sammen tauet.

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Ned igjen til sekken, og tilbake over breen. Hele avstikkeren tok ca 1,5t. Så opp til Kvassryggen, og videre opp til Høgdebrotet. Der var det mye folk, og nå skulle de ned. Jeg spiste en real, og fortsatte mot Tjønnholstinden.

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Etter Steinflytinden gikk jeg omtrent som jeg huska jeg hadde gått om vinteren, men det ble vanskelig, og smygeklyving jeg ikke var så komfortabel med. Aner ikke om jeg gikk riktig vei. Kløv meg i stedet ned til et tråkk som sikkert var lett tilgjengelig fra snøkammen, og fulgte tråkket innunder toppen. Ante meg at det ville gå forbi og så opp fra andre siden uten så mye klyving, og det stemte. Tok en liten pause på toppen, etter ca 7t på tur, før jeg fortsatte ut til de to nordre pf10-toppene.

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Deretter bar det et godt stykke ned og opp til Tjønnholsoksle. Føltes ganske langt. Hadde traska en stund i ur nå. På toppen var jeg veldig usikker på hva jeg skulle videre. Klokka var blitt 20. Kunne sove der, eller fortsette til Skarvflyløyfttinden. Det så vanskelig ut opp dit, for jeg trodde man skulle gå østryggen. Var litt sliten, ble kald i vinden. Måtte jo oppom de toppene der en annen gang for å gå Knutsholet rundt uansett. Ville bli mer nedovergåing på knærne i morgen, om jeg gikk opp. Og var det ikke noe krevende klyving oppå der? Mente å huske det. Men Oksle var litt kjip topp å sove på, den er så mye lavere enn de rundt. Men var det soveplasser oppå de andre der da? Tittet på 2000m-bok-kartet jeg hadde tatt mobilbilde av, og innså at ruta opp gikk i flanken opp til ryggen mellom Skarvflyløyfttind og Søre Skarvflytinden.

© Morten Ødegaard

Det så jo meget bedre ut. Optimismen steg. Oppdaget at det var mobildekning, og søkte opp en rapport fra noen som hadde gått oppå der. Skarvflyløyfttind var helt flat, stod det. Og ryggen bort til Austre Leirungstinden var lett på tørt føre, og ryggen ned derfra bare trasking. Okei! Opp we go! Ura ned fra Oksle var superenkel på den kanten, snøflekken var grei å gå, og ura opp var helt ok. Usle 45m tok det før jeg stod på Søre Skarvflytinden, og et kvarter senere hadde jeg funnet meg et sted å sove på Skarvflyløyfttind. Det var da ikke noe å lure på!

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Kvelden bød på fjell i solnedgang, før jeg trakk ned i posen og tittet opp på stjernene.

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Neste morgen sov jeg smålenge, og gikk ikke før ni. Bort til Austre Leirungstinden gikk det fint, og svaet innunder toppen var det bare å klyve opp uten problem. Tok en halvtime fra start.

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Så brukte jeg en times tid på å gå ned til dalen. Var et vardet tråkk her, så var ganske greit å gå til ur å være. Knærne var ikke så fornøyd med alle høydemetrene, men flere skulle det bli, så fikk ta det rolig. Brukte staver der det gikk greit hele denne dagen. Ville egentlig ta en snarvei over breen/snøfeltet her, men oppdaget at der lå det en flokk rein og kjølte seg ned. Fikk vel la være å forstyrre dem, og gikk en liten omvei... De oppdaget meg likevel, men ble værende.

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Så bar det opp til Leirungskampen pluss N1 og N2. Møtte et annet følge her, og de holdt omtrent følge. Noe vardet opp ryggen her også, men ikke så lett å følge i starten. Grov og bratt ur med innslag av ur-klyving, så tok tid med seige bein. Vel oppe var det tre toppunkter, og så var det spørsmål om veien videre. Kunne prøve å klyve ned hammeren til ryggen videre, men slo det raskt fra meg og forsøkte omgåelsen der man går ned grusrenna man hadde gått opp. Gikk tydeligvis litt for kort ned i den, for kløv opp et punkt der det var en varde, og gikk en enkel hylle, før jeg kom ut akkurat ved foten av hammeren. Derfra var det litt grei, men forsiktig, eksponert klyving ned i et lite skar på selve eggen, og videre forsiktig klyving opp igjen et lite sva som starta med overheng. Gikk helt fint på tørt føre, det var akkurat de takene man trengte, men hadde vært ekkelt om det var vått - i alle fall motsatt vei. De andre hadde gått lenger ned i renna, og gikk forbi på nedsiden av alt det her.

Ryggen opp til Vestre Kalvehøgde var tidvis smal og eksponert, men bare fin klyving et stykke. Deretter brattnet den til, men der var det en varde som antydet at man skulle ut til høyre (sør) og omgå de greiene der ved å klyve opp noen slake oppsprukne sva i stedet. Fikk med meg de to pf10-toppene på veien. Den ene går man uansett over, mens Leirungskalven går man egentlig rundt. Oppdaget det heldigvis i tide og fikk gått opp fra baksiden (øst) hvor det er enkel klyving opp.

© Morten Ødegaard

Oppe på Vestre var det tid for dagens første moraltest. Nørdre Kalvehølotinden ligger ikke akkurat langs ruta, og jeg begynte å få nok av ur. Men, det fikk vel stå til. Gjorde et smådust veivalg, og brukte en snørenne. Fant vann da. Men på vei opp til toppen så jeg bakover at jeg hadde tatt den korte renna i stedet for den lange, OG hadde ikke tenkt at jeg heller kunne gått til Midtre Kalvehøgde først, så kunne jeg brukt snøkammen derfra og gått rett til Austre Kalvehøgde etterpå! Det irriterte meg hele veien til topps, og et godt stykke videre. Heldigvis var snøkammen god å gå opp også, og ura opp fra den til Midtre ikke så ille, og ura videre til Austre var helt fin. Så da hadde det vel ikke allverden å si. Bort til Mugna, og moraltest 2 ut til Munken. Vurderte å droppe den, for nå var beina ganske misfornøyd, men det ville være for gæli å bare utelate den når jeg hadde vært oppom alt annet! Ura var nesten flat, så la igjen sekken, tok for en gangs skyld på ørepropper og podcast og la på sprang. Fram og tilbake tok bare en halvtime, så det var det jo verdt.

© Morten Ødegaard

© Morten Ødegaard

Nå var jeg ganske lei trasking, men det var et stykke igjen til bilen... Vurderte å gå korteste vei utenom Rasletind, siden jeg hadde vært der (vinter, for det er jo en vintertopp..), men det var jo litt kult å ha gått over alle toppene også, så det fikk bli sånn. Tenkte stien ned fra Rasletind ville være grei å få med seg også. Men den var jo bare vanlig ur ganske langt ned, så ble litt skuffa. Går mye fortere ned her på ski! Kom til det slake snøfeltet, og ble overlykkelig over å kunne skli ned hundre høydemeter. Der var det dessuten vann i bånn, så lagde meg en real, nå som jeg så at min tanke om å være ved bilen i sekstida hadde bomma. Hadde passert Rasletind kl 1730. Tenkte jeg skulle bruke en times tid ned, brukte to. Knær og ankler og tær og alt var vondt i starten nedover, men var bare knærne som holdt stand når det ble litt slakere.

© Morten Ødegaard

Omsider var Flye og bilen i syne, nei, feil, de hadde jo vært i syne i to timer, men nå var de i nærsynet (hæhæ), og vips var turen over (neida, måtte ned og hente sykkelen).

Stor stas med mange topper (25 nye 2k/pf10-topper, hvis jeg talte riktig) og nok en natt over 2000m, men blir nok en stund til jeg skal traske så langt og fort i ur igjen! Glemmer heldigvis fort :)

© Morten Ødegaard