Storsteinnestinden traverse (10.05.2020)
Skrevet av hmsv1 (Hannah Vickers)
| Startsted | Kattfjordeidet (156moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Ersfjordbotn (8moh) |
| Turtype | Randonnée/Telemark |
| Turlengde | 4t 44min |
| Distanse | 16,1km |
| Høydemeter | 1092m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Storsteinnestinden (1017moh) | 10.05.2020 |
|---|
Ny tur med Innika og denne dagen hadde vi lyst til å gå traversen fra sør til nord over Storsteinnestinden. Jeg har kun gått denne traversen en gang før, men da var det en etterjobbtur og skiføret var ikke helt tilfredsstillende - ihvertfall ikke på tur opp. I dag fikk vi sol fra en skyfri himmel og selv om vi ikke hadde noen forventninger om løs pudder etter gårsdagens vind fra sørvest, ble det ikke dårlige snøforhold heller. Nå var det også såpass mye snø på bakken at det var nesten ingen trær å se, noe som er ganske imponerende når man vet hvordan skogen ser ut om sommeren. Gikk i rolig tempo oppover og benyttet spor her og der, ihvertfall hvor sporet ikke var typisk "Kvaløya-bratt". Vi var tydeligvis ikke de første ute på tur i dag siden vi la merket til skifolk som var allerede på tur ned fra 884 og som kom snart etter oss mot hovedtoppen. Vi kom oss helt opp til eggen før vi vurderte å ta skarejern på og derfra gikk det greit å fortsette til topps på ski. Traff til og med Renate som var på tur med Nora. Hun sa at de hadde tenkt å kjøre ned nordsida men mente at det så veldig vindpåvirket ut. Da jeg spurte om de hadde gått ned for å kjenne på snøforholdene var svaret nei, så vi bestemte oss for å gjøre et forsøk alikevel. Man vet aldri hvordan skiføret faktisk er, utfra å se ned på en fjellside!
Vi var overraskende nok helt alene på toppen mens vi knipset mange bilder og byttet ut ski med stegjern for å gå ned eggen til et slakere punkt på eggen der man kjører ned fra. Innika, som ikke hadde fått øvd så mye med stegjern og ski på sekk, tok det ganske rolig ned og snart kunne vi se frem til en usporet fjellside for oss selv :-) Den eneste ulempen med en usporet fjellside jeg ikke var godt kjent med, er at vi måtte ta flere pauser for å sjekke GPS-posisjonen underveis for å forsikre oss at vi ikke kom til havne utfor et uvforventet stup eller noe lignende... Det gikk greit og vi kom oss ned ruta vi hadde planlagt, men det var ikke som om vi kunne bare kjøre rett ned uten å tenke på rutevalg. Likevel fikk vi et variert og artig skiføre; litt blanding av lett vindpåvirket snø, skare og nesten-vårsnø da vi kom nesten helt ned til fjæra. Men ellers ikke så ille som det hørtes ut da vi spurte Renate ;-) Fra fjærsteinen ble det en ganske lang spasertur langs Ersfjorden med skifeller på for å komme tilbake til Ersfjordbotn hvor min bil stod parkert. En enda morsommere slutt på turen ble det også da jeg skjønte at bilnøkkelen min lå i Innika's bil som var fortsatt parkert oppe på Kattfjordeidet. Da var det bare å le og satse på at vi kunne få tak i en taxi....
Benutzerkommentare