Råna via Regndalsbreen (12.06.2020)

I følge turboka til Fjellhug skal det gå ei rute opp til Råna via Regndalsbreen. Har snakka en del med lokalkjente, og dette er tydeligvis ei rute som svært sjelden blir gått, til dels på grunn av at Regndalsbreen har minket en del de siste årene, så en skal ha gunstige forhold på breen for å komme seg over bregleppa og inn på fjellet. Hadde snakka med Kjell M om å prøve å komme oss på Råna fra Velledalen, enten via nordøstryggen, eller opp til Rånaplatået fra innerst på breen.

Med de siste dagers godvær har snøen brea seg fint, og vi tenkte at det måtte være fine forhold på Regndalsbreen nå. Uten noen helt konkret plan møttes vi i Velledalen kl 1530 fredag ettermiddag for å i det minste ta en runde opp på breen for å kikke litt. Vi lastet opp med to 60-meterstau og et normalrack for å være klare for det vi måtte støte på. Kjell i joggesko, og jeg i fjellsko.

Gikk i radig tempo innover Regndalen og var ganske raskt oppe på breen. Noe overraskende for oss ble snøen mykere jo lenger opp vi kom, men kan vel henge sammen med at hellinga på breen avtok og dermed også drenering av vann i snøen. Knytte inn i tau ganske raskt og tok på bukse og jakke. Er en del lumske sprekker på denne breen, visstnok. Vi så heldigvis ikke mye til de i dag.

Etter en rask rådslagning bestemte vi oss for å kikke på overgangen mot fjellveggen mellom Midtre Regndalstind og Råna først. Vi tenkte at dette så ut som det raskeste alternativet, gitt at vi kom oss inn på fjellet. Vi var spente da vi nærmet oss toppen, men tydelig at store skavler har rast ned på breen her og det var i grunn et fast og fint underlag å gå på - hele veien inn til fjellveggen! Vi hadde siktet oss inn på en ryggformasjon som så på avstand så ut som minste motstands vei. Her var det nesten loddrett fjell første 10-15 høydemeter, men en sprekk med noen (nesten) fastklemte blokker ledet opp til ei smal hylle som skrånet ut til venstre. Fikk satt en grei gul camalot i denne sprekken, etter et glipptak med den ene foten som fikk meg til å skjønne at her var det lurt å få klippet inn tauet. Fulgte den smale hylla oppover mot venstre, og deretter kom jeg greit tilbake mot høyre langs noen hylle/rampe-formasjoner, og satte standplass i et fint riss. Kunne nok dratt denne taulengden noe lenger (stoppet etter ca 20 meter), men ville ikke gå lenger enn at jeg hadde grei kontakt med Kjell, som ikke har så mye erfaring med taubruk og klatring - enda. Kjell kom seg greit opp, men brukte tauet litt for å komme opp de første flyttene. Deretter var det plankekjøring. Vil anslå ca grad 4+ på disse første meterne - men med fjellsko og sekk i løst fjell er det ikke så lett å relatere til klatregrad i grunn.

Andre taulengde gikk i slakere terreng, men vi følte fortsatt behov for sikring. Sikkert mange mulige måter å ta seg opp her på, så nærmere beskrivelse er ikke så viktig. Etter et stykke (kanskje 40 meter) kom jeg til ei gammel nedgrodd rappell-slynge - så tydelig at noen har vært her oppe, men den var nok noen år gammel. Satte stand, og Kjell kom opp i raskt tempo. Fra her vurderte vi at vi ville klyve usikret noen meter. Kortet inn tauet så vi hadde noen meter mellom oss og gikk løpende oppover. Kunne likesågreit droppet tauet da det ikke ble satt noen sikringer uansett. Etterhvert så vi at dette kom til å løse seg greit, så vi knytte ut fra tauene og la igjen det ene. Tok med sekkene opp til ryggen på platået og kunne plutselig dukke opp i sola! Flott øyeblikk, og dobbel high-five med Kjell. Det ble en rask tur opp til toppen i magisk kveldssol. Brukte ca 5t30 min fra bilen til topps.

Retur ned til kanten der vi kom opp, og tok litt mat der. Lagde rapellfeste rundt ei solid blokk og rapellerte ned til det andre tauet. Fra her kløv vi noen meter ned og fant ei ny fin rapellblokk. Fra her håpet vi at 60 meter var nok, men vi kom ikke lenger enn til toppen av den nederste, bratte delen av veggen. Ble derfor en tredje kort og loddrett rapell. Raskt ned breen og lett jogg ut fra Regndalen. Ved bilen ca 2330.

Dette er en komplett fjelltur, med spennende brekryssing, eventyrklatring i til dels løst fjell, og fantastisk utsikt i alle retninger! Tenk å kunne gjøre noe slikt en fredag kveld etter jobb! Med en sprek og ivrig turkamerat, og dønn stabilt finvær på en av årets lyseste dager, er det faktisk helt mulig.

© Ola Esten Røssum

© Ola Esten Røssum

© Ola Esten Røssum

© Ola Esten Røssum

© Ola Esten Røssum