Endagsraid til et par "attegløymer" av noen kommunetopper i (tidligere) Hedmark Fylke. Etter "et stykkes kjøring" bl.a. via Flisa og Velta kom jeg inn på gruset skogbilvei i bra standard mrk Klinten ved Peistorpet Nord/Mobråten.. Hadde med sykkel og etter å ha parkert på den relativt romslige Elgklinten P-plass tråkket jeg i vei østover/oppover. Ved veidele som opplyste om bratt nordlig rute og lett(ere) sørlig rute, valgte jeg veidele til høyre/sør for Elgklinten. Veien gikk etter hvert over i mer og mer gjengrodd skogsvei, og snart var sykkelen mer til heft enn til nytte og ble parkert. Fulgte videre til fots nevnte skogsbilvei, som ble mer og mer utydelig og gjengrodd, opp sørflanken sørvest for Elgklinten
På toppen av ryggen som utgjør vestlig forlengelse av Elgklinten kom jeg inn på merket sti og så greit opp på Elgklinten fra nordvest. Høyeste punkt umarkert 50-100 meter nordvest for grenserøys 94. Gikk videre til denne, greit å få med seg grensen mot naboen i øst.
Riksrøysen var delvis malt i gult og var behørig dekorert med begge nasjoners flagg. Jeg måtte selvsagt, med en teoretisk risiko om pålegg om coronakarantene om noen øvrighetsperson skulle se meg, plante bena en meter inne på svensk side; ikke hver dag man er på tur i to nasjoner, må vite!
Grensen markert med hogstgate "så langt øyet kunne se"
Ned igjen samme vei; bare en liten slak motbakke i starten, ellers førte tyngdekraften meg ned til bilen med minimalt kaloriforbruk. Videre til Namnå og Kaktjernsberget, min siste ubestegne k-topp i Hedmark fylke.
Kommentarer