Europatur (06.01.2020)

5 Nasjonstopper på 6 dager.

Når norsk fjellvær ikke inviterer til fest i fjellet i Sør-Norge må man tenke alternativt når uka er ledig og satt av til fjelltur. Plan A-E inkluderte en eller annen form for ski og fjell. I samråd med yr.no ble derimot plan F iverksatt på kort varsel. Fredag kveld kommer ideen og et par timer senere var fly, leiebil, og overnatting for det meste av turen booket. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å få med noen til å bli med på så kort varsel, men det er jo bare fint å bygge litt internasjonal robusthet på egenhånd.

Dag 1, Mandag
Parkering på Eidsvoll stasjon, tog til Gardermoen. Norwegian fra Gardermoen til Bergen. Norwegian videre fra Bergen til Manchester. EasyGo fra Manchester til Pafos, Kypros. Rakk såvidt med alt for liten margin flyet til Kypros. Forsinket fly fra Bergen, et helvettes kjør med passkontroll , ny sikkerhetskontroll og mye folk var medvirkende faktorer. På flyplassen tok jeg ut leiebil fra Herz. Også der møtte jeg stor utfordringer som jeg selvfølgelig må ta på min egen kappe. Førerkortet lå igjen hjemme. Så ble det å ringe rundt å be noen bryte seg inn i leiligheten for å ta bilde av førerkortet og sende. Ordna seg etter en times tid. Fornøyd kunne jeg puste lettet ut etter å ha kommet meg på plass i posisjon til første topp med leibil og greier. Så var det denne venstekjøringen da. Morro å få prøvd seg litt, fikk dreisen på det etter litt tid, men det ble et par runder i første rundkjøring for å se hvordan de andre løste det. Vikepliktsreglene ble jeg vell heller aldri helt klok på, men men. Hadde bestilt meg et billig hotell oppe i ei lita bygd i nærheten av fjellet. Pano Platres heter stedet og The forest park hotel het hotellet. Klokka var tross alt over kl 20 i det jeg la ivei fra flyplassen så det var aldri planen å gjøre noen bestigning denne dagen. Et inferno av et vær var det også, og morgendagen skulle ikke bli noe bedre. Vann og hagl flommet over veiene, støttemurer raste inn i veiene og lyn og torden var rundt meg hele veien oppover. Jo lengre opp jeg kom ble det hvitere og hvitere. Det var kommet så mye hagl at det hadde lagt seg tykt på veiene og jeg måtte prøve tre forskjellige veier for at jeg i det hele tatt kom meg opp til hotellet på sommerdekk. Ca en times kjøring brukte jeg nok på den siste bratte og svingete veien kanskje en km opp til hotellet. Bilen spant, jeg hentet fart, kom ikke opp, prøvde igjen, osv. Lite trafikk heldigvis. Framme ca 2330. På toppen var det meldt snø, så jeg var bekymret for hvor langt jeg kom meg med bil dagen etter.

Dag 2 (Olympos)
Jada, våknet til snø med dro på oppigjennom lia med sommerdekk uansett. Såpass mengder med nedbør som rant i hjulsporene reddet noen km oppover for meg, men tilslutt kom jeg ikke lengre, og bilen ble satt igjen til fordel for joggesko. Kikka på kartet og så det skulle være en overkommelig distanse å gjennomføre til fots, tiltross for et vanvittig snøvær. 7 - 8 km fra bilen til toppen etter vei. Fikk tidlig haik med en lokal helt opp til Troodos med grovere bil. Derfra joggetur til topps. Underveis møtte jeg på mye folk som jobba iherdig med snørydding inkludert en hel kolonne med britiske soldater og kjøretøy som ikke kom seg fram i været. Oppe på toppen var det som tidligere beskrevet ikke mye mulig å få komme innenfor gjerdet for å gå på det høyeste punktet som er innenfor en britisk militærbase. En form for radarstasjon. Når jeg begynte å gå rundt gjerdet på nordsiden ble jeg også henvist til å komme meg vekk, så jeg sa meg fornøyd med å ha stått utenfor porten. Ikke den villeste villmarksfølelsen, men alpint vær var det i allefall. Joggetur ned til bilen. Løp raskere nedover enn britoisk bil som skulle ned fra toppen i snøkaoset. Resten av dagen gikk med til å være turist. På kvelden gikk turen med Ryanair til Budapest og overnatting på et hotell i tilknytning til flyplassen.

Dag 3 Ta'Dmejrek
Fra Budapest på morgenen med Wizzair til Eindhoven i Nederland. Med Ryanair til Malta. Ny leiebil og mer venstekjøring. Kjørte på direkten opp i mot høyeste punkt. Parkerte på høyden et godt stykke SØ for Radarstajonen, ved et lite jorde like ved noe som kunne være det høyeste punktet. Fra tidligere rapporter forsto jeg det slik at det potensielt kan være på to forskjellige steder, med et godt stykke i mellom. Identifiserte raskt hvilke høyder det kunne være snakk om. Saumfarte først alle små høyder bestående av meneskepåvirket løsmasser ved det nevnte lille jordet hvor jeg parkerte. 2-3 mulige hauger her som kunne være høyest på stedet. Alle i nærheten av en liten noe sliten bygning ikke synlig fra veien som var 10-20m unna haugene. Etter å ha forsikret meg om at alle potensielle hødepunkter var besøkt og dokumentert bar det videre bort til området ved radarstasjonen. Parkerte ved det lille kapellet før man kommer til radarstasjonen SØ-fra. Gikk derfra på veien (Som også kan være et potensielt høydepunkt mellom kapellet og haugen nord for radaren som er tidligere beskrevet. Snek meg så over en mur og inn på den dyrka marka til et steingjerde som er avbildet bla av JoSo. Fant de samme steinene som de poserte ved og tok selv noen bilder. Tok så en ruslerunde i området for å se om det var noen ukjente høyder, men tror nok ikke det. Så da sa jeg meg fornøyd og tok turen ned i byen Valetta hvor jeg overnatta.

Dag 4 Monte Titiano
Grytidlig dro jeg inn til flyplassen og tok Maltaair til Roma. Leiebil og endelig høyrekjøring. Måtte nesten lære meg det på nytt etter så smått å ha blitt vant til venstrekjøring.
Kjørte til San Marino og så høyt jeg kom opp i mot borgen på toppen. Parkeringsplass nr 6 tror jeg den het. Gode parkeringsmuligheter, fint ryddig og i det heletatt et fint sted å reise til San Marino. Turen gikk til det midterste tårnet som tidligere beskrevet skulle være høyest. Betalte vell ca 4 euro for å komme opp i tårnet pga et våpenmuseum som var der inne. Spektakulær utsikt over Italia. Var utrolig heldig. Fikk solnedgangen der oppe med god sikt, noe dis nede ved bakken som gjorde opplevelsen til turens desiderte høydepunkt så langt. Kjørte etterhvert vider mot Parma hvor det ble overnatting.

Dag 5 Point near Chemin des Revoires
Bilkjøring denne dagen. Ca 5t fra Parma til Monaco. Parkerte like ved toppen/punktet og gikk litt rundt og dokumenterte. Høyeste punktet må vell være i tilknytning til heisen i følge Google i allefall. En ganske trist topp egentlig. Men Monaco ellers er fasinerende. Brukte ikke alt for mye tid før jeg satte kursen mot Roma for nye 7t kjøring. Overnatta på et billig hotell i nærheten av flyplassen.

Dag 6 Vatican Hill
Fant ut at bilkjøring med leiebil i Roma sentrum ikke hørtes så fristende ut, så jeg leverte leiebilen på morgenen og tok toget inn til Termini, Roma sentrum. Taxi videre til vatikanmuseene hvor jeg hadde forhåndsbestilt guidet tur inn i vatikanhaven som tidligere tips tilsa jeg måtte gjøre. Fin rusletur inne på plenen hos paven. Jeg snek meg ikke bort på det noen beskriver som Vatikanets høyeste naturlige punkt. En liten haug inne i noe buskas. Spesielt uberørt er nok ikke der der uansett, og i tillegg står du like etterpå oppe på parkeringsplassen ved radiotårnet og ser ned på den haugen, så føler vell egentlig ikke at det river i samvittigheten der. Men trappa ved tårn nr 2 like ved heliporten ble derimot meget besøkt og dokumentert. Der det står risset inn i muren ved døra 78.501. Og tro det eller ei, der var det en annen kar viste det seg som var i samme ærend som meg. For en tilfeldighet. Nathan fra England samlet "Highpoints" i verden, til tross for at han sålangt "bare" har besøkt 8. Dette ble min 21. i Europa, så det ble mye prat med han resten av turen og lite fokus på planter og statuer som guiden var mest opptatt av. Prøvde å være høflig og fulgte delvis med, men kan ikke si at det var spesielt interessant til tross for at det var veldig mye bra håndtverk tilstede. Men alt i alt et fint opphold i vatikanet. Det ble lunch og besøk til Colloseum med Nathan før jeg reiste hjem med Airfrance via Paris til Oslo. Turens beste flyopplevelse. En sær tur, men godt fornøyd.