Englafjell og Manen (14.10.2019)

Dag som opprant med penere vær enn meldt, og straks ble flere turmål mer aktuelle enn de hadde vært dagen før. Hadde ikke vært på Ulvanosi sin nesten like høye "tvillingtopp" Englafjell tidligere, og underveis til en "oseanisk" beliggende K-topp nord i Rogaland hvis atkomstmulighet(er) (les: fergetider..) svant i takt med langsomtkjørende køer rundt landets nest største by, ble dagens turmål gradvis omdefinert til nettopp; Englafjell. Fint vær ved ankomst Uskedalen og Eikedalen vannreservoar vel hundre moh. I skygge på bra men noe våt og glatt sti gradvis sørover og oppover Eikedalen på vestsiden av Englafjells bratte vestflanke.

Bratt fra ca 600 moh til stidele ved Jordsvatnet på ca 800m, sti mot Englafjell tok av til venstre(øst). Matbit før jeg gikk videre mot Englafjell, først på lettgåtte sva før to solide kneiker, særlig siste ura opp mot toppen var bratt. Hadde sett tåkedotter dannes over Manen og så for meg toppopplevelsen forsvinne i tåken. Heldigvis tyknet det ikke til, lette tåkeskyer kom og gikk, og utsikten da jeg nærmet meg toppen var slett ikke ille.
Solen hadde gjort jobben, og det var relativt tørt på steiner og berg opp siste stykket.
Mens jeg hadde sett snøen ligge ned til under 1300 moh på Melderskin, var her kun noen små snøflekker oppe på toppområdet av Englafjell. Det var brukbar sikt vestover mot Stord og Tysnes, mens det hadde dannet seg nokså tette skyer lenger øst, og nabotoppene Geitadalstinden og Ulvanosi kom og gikk mellom de drivende tåkeskyene.
Relativt raskt ned igjen fra Englafjell, og da det halvfine været så ut til å fortsette så jeg at jeg hadde tid til en ekstra avstikker opp til Manen. Innstiplet sti på kartet så ut til å gå i en stor omveisløyfe sør og vest for Svartavatnet, og jeg bestemte meg for en mer direkte rute. Til min overraskelse kom jeg snart inn på en T-merket sti som ikke stod avmerket på kartet, og fulgte denne et stykke. Lot meg friste av et bratt skar som jeg fulgte nordover i retning Manen og etter et flatt parti videre opp en temmelig bratt storsteinet ur, trolig hadde det vært enklere å følge T-merkingen...

. Måtte etter denne ned noen høydemeter før jeg kunne småklyve opp på toppryggen, som nå hadde blitt pakket inn i kald klam tåke. Ned fra toppen litt lenger vest enn uren jeg hadde fulgt opp, så uproblematisk ned det samme bratte skaret jeg hadde gått opp. Vel nede øverst i Eikedalen begynte det å regne, og det ble stedvis ganske sleipt underlag ned Eikedalen til bilen, etter en flott tur til Englafjell og en utsiktsmessig mer diffus bonusavstikker til Manen. Traff perfekt med fergen Årsnes-Gjermundshamn, og var hjemme i skapelig tid til et par timers jobb på hjemmekontor, godt fornøyd med utnyttelsen av dagen.