Til Dronninga via Kongen og Kongskneet (17.08.2019)
Skrevet av Solan (Atle Solholm)
Startsted | Trollstigen Turistsenter (700moh) |
---|---|
Sluttsted | Trollstigen Turistsenter (700moh) |
Turtype | Alpintur |
Turlengde | 10t 39min |
Distanse | 10,0km |
Høydemeter | 2835m |
GPS |
Bestigninger | Dronninga (1542moh) | 17.08.2019 |
---|---|---|
Kongen (1611moh) | 17.08.2019 | |
Kongskneet (1377moh) | 17.08.2019 | |
Andre besøkte PBE'er | Trollstigen Parkeringsplass (697moh) | 17.08.2019 12:39 |
Målet for turen denne dagen, var først og fremst å gjøre meg kjent med traversen mellom Kongen og Dronninga. Jeg hadde nylig vært både på Bispen og på Kongen, og jeg hadde tidligere også vært på Dronninga, men den gangen gikk jeg og yngste datteren, som var med på turen, til enden av Bispevatnet, så over vannskillet til Steinbotnen, og så fra Steinbotnen opp på Dronninga. Helt siden jeg og datteren gikk den turen, har vi hatt en følelse av at dette var en unødvendig lang rute, og vi har snakket om at det måtte være mulig å nå Dronninga via en kortere trasé, hvilket også diverse turbeskrivelser indikerer. Jeg har de siste åra hatt som et mål å gå fra Trollstigsenteret over Bispen, Kongen, Dronninga og Karitinden ned til Vikdalen i Innfjorden, og planen i dag var å gjøre meg bedre kjent i området mellom Kongen og Dronninga, slik at jeg senere skal kunne gjøre en forholdsvis rask traversering fra Kongen over til Dronninga når jeg én dag forhåpentlig realiserer drømmen om å gå turen fra Trollstigen over til Innfjorden via disse fire fjellene.
Som så mange ganger før, parkerte jeg ved Trollstigen Turistsenter, og la ut på tur derfra. Turen opp til Bispevatnet tar knappe 25 minutter, men så blir terrenget mer steinete, og tempoet går gjerne litt ned. Jeg fulgte stien langs østsida av Bispevatnet. I førstningen følger den bredden av vatnet, men så skråer den litt og litt opp i fjellsida, og når man nærmer seg nordenden av vatnet, svinger stien opp i skaret mellom Bispen og Kongen. Fra dette skaret og opp til toppen av Kongen, er traséen/stien relativt godt merket, dels med små varder, og dels med rødmaling på fjell og stein. Stien går til å begynne med oppover langs en rygg som fører oppover ("sørryggen"), men i stedet for å føre strake vegen opp til toppen, dreier ryggen en anelse vestover, og der ryggen slutter, følger man så et par renner opp mot toppen på Kongen. Denne dagen var mitt fokus imidlertid ikke Kongen, men Kongskneet og traversen over til Dronninga, og derfor krysset jeg bare rett over de nevnte rennene, og la så kursen nedover mot Kongskneet.
Det går en grei sti fra toppen av Kongen og ned mot Kongskneet. Den er stedvis nokså bratt, men til gjengjeld er den godt merket med små varder, og straks jeg hadde tatt meg bort til denne traséen, var det i grunnen grei skuring å komme seg ned til Kongskneet. Traversen fra Kongskneet bort til Dronningen er også ganske grei. Helt i starten går man i ei bratt renne mellom Kongskneet og Kongen, og så følger man en ikke fullt så bratt skråning med glatte berg og steiner ned i renna mellom Kongen og Dronninga. Turen hadde gått nokså radig frem til hit, og hadde jeg nå bare fortsatt videre med en gang, ville jeg spart meg selv for mye tid. Det var imidlertid en rekognoseringstur jeg hadde lagt ut på, så jeg klatret oppover i renna mellom Kongen og Dronninga, for å se om det fantes noe sted høyere oppe, hvor det var mulig å komme mer direkte på toppen av Dronninga ved traversering over fra Kongen. Jeg hadde tidligere nemlig tatt meg et godt stykke ned fra Dronning-toppen ned mot skaret mellom Kongen og Dronninga, så jeg visste at det i hvert fall var fullt mulig å klatre opp det øverste partiet. Jeg kom meg ikke helt opp i øverste del av skaret mellom Kongen og Dronninga, for både fjellene og renna mellom dem er temmelig bratte, og jeg hadde ikke noe klatreutstyr med meg. Så vidt jeg kunne se, var fjellsida på Dronninga alt for bratt ned mot øvste delen av skaret, til at jeg skulle kunne klatre opp uten klatreutstyr.
I renna mellom Kongen og Dronninga lå fortsatt en lang, bred og tykk remse med sammenpakket snø, til tross for at det nå begynte å bli nokså sent på sommeren. For å komme meg over på Dronninga, var jeg nødt til å krysse denne snøen. Snøremsa hadde fasong etter renna, og var derfor trekantet i tverrsnitt (med ene spissen på trekanten pekende nedover). Mye av snøen var imidlertid smeltet vekk, slik at det som var igjen stedvis hang i lufta, og man hørte godt bekken som rant i renna under snøen. Det farlige akkurat her, er at man kan risikere å tråkke gjennom snøen og havne i bekken 3-4 meter under, hvis man ikke er påpasselig med hvor og hvordan man krysser over. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å evaluere tykkelsen på den kompakte snøen, og unngikk å tråkke helt uti kanten. Snøen bar vekta mi uten problem, og da jeg nærmet meg "fast land" på andre sida, tok jeg et langt steg over, igjen for å unngå å trø på snøen ute i kanten der den kanskje ikke tåler belastningen.
Traverseringen videre var grei. Stien skråer gradvis oppover til den møter stien som kommer opp fra Karitinden og Haugabotnen. Jeg gikk litt for langt før det gikk opp for meg at jeg hadde kurs ned mot Karitinden, men så snudde jeg meg, og gjenkjente hvor jeg hadde gått opp første gang jeg klatret opp til Dronningtoppen. Man følger en renne opp mot Dronningtoppen, men mot slutten må man klatre opp på en fjellrygg som ender med et utsiktspunkt som er selve toppen på Dronninga. Dronninga har i og for seg mange topper (man pleier si at topp-partiet ser ut som en dronningkrone når fjellet beskues fra Åndalsnes). Men dette er den høyeste toppen, og det var den som var målet for dagens tur. Helt mot slutten blir det nokså både bratt og luftig klyving, og det var faktisk hakket mer luftig enn det jeg husket fra sist jeg var her oppe. Jeg har ikke brukt tau eller sikring de gangene jeg har vært på Dronninga, men det henger igjen en hel del tau etter andre, så det er tydelig at mange foretrekker å sikre de siste 20 høydemeterne opp.
Turen tilbake til Trollstigen Turistsenter, hvor jeg hadde bilen parkert, gikk langs den samme traséen, bortsett fra at jeg nå tok meg tid til å svippe oppom Kongs-toppen før jeg fulgte standard-traséen fra Kongen og ned til Trollstigen via Bispevatnet. Totalt sett ble det en nokså tidkrevende tur. Jeg hadde ikke gått mer enn om lag 10 km, men inklusive spisepauser og leiting etter alternativt traverseringspunkt, endte jeg med å ha brukt over 10 og en halv time.
Kommentarer