Pakerte i svingen og tok rett kurs oppover. Fant en temmelig bratt passasje, inntil skrenten, med ispedde unge og friske ospetrær til å ta tak i. Tok først en rekognoseringstur opp her før jeg lot ungene begynne oppstigningen. Guttungen opp uten problemer men Amalie trengte litt hjelp over de vanskeligste hindrene. Videre opp i bratt bushete terreng før vi fant trigpunktet på toppen.
Upåklagelig innsats av ungene som fortjente noen sjokoladebiter ved toppen.
Vi snakket litt om returen, men begge ungene ville ned samme vei, så da fikk det bli det...
Nedstigningen gikk tregt, kontrollert og forsiktig og sjøl den siste brattpassasjen, som begge ungene gledet seg til, gikk uten problemer.
Vel nede var det high five og mye skryt fra undertegnede.
Så hjem å vaske møkkete turtøy som seg hør og bør :-)
Kommentarer