Høyest i Kviteseid og nest høyest i Fyresdal (08.09.2019)

Fortsatt vel stasjonert på Dalen B&B fant jeg ut at K-topp i Kviteseid Sveinsheii var en relativt kort kjøredistanse unna. Det var heller ingen stor ulempe at Roan 1191m med pen pf var mulig å nå via en kort omveissløyfe, så etter frokost var jeg på vei i strålende sol men bare 5-6 grader varmt. Parkerte ved parkeringen nær stistart Roan og startet å gå på fortsatt godt kjørbar vei i sørøstlig retning, som etter en drøy kilometer gikk over i sti. Bløtt i terrenget, og ble som ventet raskt bløt på beina; med lette sko som jeg hadde valgt etter litt vondt i en hofte (trolig hoftebøyermuskulaturen..)etter gårsdagens tur til Sæbyggjenuten. Passerte, etter å ha krysset en bekkedal, et par hytter ved Kvæven

Fant en slags sti/tråkk videre i retning Sveisheii, i om mulig enda våtere terreng, helt til demningen ved Røyningsvatnet. Videre herfra uten sti i tildels tett fjellbjørkvegetasjon og en del opp og ned(mest opp; selvsagt..), og siste stykket opp mot
Sveinsheii til dels bløtt sugende underlag, slik at initialt brukbart tempo falt markant. En tanke; temmelig urealistisk sådan, om å klare Førheinutane også, ble definitivt skrinlagt i stigningene opp mot Sveinsheii... Fin utsikt, selv om det hadde skyet atskillig til, og kjente blikkfang i nordlig retning hadde blitt delvis innpakket i skyer. Kald vind fra øst, og det var såvidt jeg beholdt noenlunde varmen der jeg inntok niste i le av varden.
Om det hadde vært tunggått opp den noe uryddige nordflanken av Sveinsheii, var det desto mer lettgått ned vestryggen. På tørre sva var jeg snart nede på den markerte øst/vestgående ryggen som førte ned på nordsiden av Venekvævnuten, etterhvert på bra tydelig og etterhvert også vardemerket sti. Vel nede på sørsiden av Valevatn valgte jeg å følge vestsiden av vannet da jeg ante en svak sti langs vannet.

Denne var "i svakeste laget", og forsvant ganske snart, og det ble stort sett bushing bortover langs vestbredden av vannet til jeg omsider begynte å sige oppover langs bekken som renner ned i Valevatn fra vest; delvis på fine sva langs bekkefaret. Ved Roankvæven svingte jeg fra en vestlig retning mot nordøst på greit vardet trase i retning sørøstlig forlengelse av toppryggen til Roan. Energiløs og med lite "sprut" oppover her, hjalp lite på fremdriften selv med ny spisepause. Omsider kom jeg opp på toppryggen og kunne snart ta den stilige varden på Roan; nest høyeste fjellet i Fyresdal,nærmere i øyensyn.
Flott utsikt, selv om skyer til en viss grad fortsatt pakket inn nordøsthorisonten. Sikteskive rett vest for varden; savnet et par opplagte siktemål som Sæbyggjenuten og Kvannfjølli, som absolutt burde kunne ses herfra.
Selv ikke her oppe på denne relativt hyppig frekventerte toppen traff jeg noen andre turgåere; litt spesielt å ikke se et menneske hele dagen på en ganske så fin tursøndag i begynnelsen av september..Formen kom seg noe fra varden på Roan, kanskje hadde jeg likevel drukket for lite.. Fin, lettgått og godt merket sti stort sett hele veien ned til bilen, selv om det også her var ganske vått i de nedre partiene.
Var nede ved bilen relativt tidlig på ettermiddagen, godt fornøyd med dagens turmål; Roan fortjener nok et par terningkast høyere enn Sveinsheii rent turmessig; selv om sistnevnte er kommunetopp.