Høyest i de vestlige Taurusfjellene - Tyrkia (27.08.2019)

Har hatt lyst til å bestige Kizlar sivrisi; høyest i de vestlige Taurusfjellene i provinsen Antalya i Tyrkia helt siden jeg hadde et særdeles mislykket forsøk for 14 år siden (fant ikke engang toppen..) Var nå litt bedre forberedt, hadde bl.a lokalisert fjellet skikkelig på Peakbook og funnet antatt kjørerute inn til foten av fjellet. Forhørte meg første dagen vi ankom på vår ukeslange ferie i Kemer på lokal restaurant, og den godt norsktalende kelneren Kenan sa han var kjent i byen Elmali, som ville være utgangspunkt for kjøringen inn til foten av fjellet. Han lovet t.o.m. å kjøre oss de 2x3 timene fra Kemer og også være med opp på fjellet! Da jeg forsøkte å lokalisere fjellet for 14 år siden hadde språkbarriere vært et vesentlig hinder( I tillegg til annen dårlig planlegging..), nå hadde vi med en norsktalende tyrkisk kurder, og mente oss klart bedre forberedt. Min største bekymring i forkant hadde vært lokalt tordenvær i fjellene; vi hadde sett de første dagene oppbygging av skyer utover dagen over Taurusfjellene vest for Kemer. Værmeldingene var imidlertid gode, og lokale beroliget oss med at risikoen for torden var liten. Både på grunn av dette og på grunn av den lange kjøreturen ville vi starte tidlig, og allerede kl 05.55 ankom Kenan og plukket oss opp. Kenan kjører for Norgestaxi i Bergen om vinteren, og kjørte meget "norsk"; mao behagelig kjøring hele veien. Han fortalte oss villig vekk om tyrkisk natur, kultur og politikk, og var i det hele tatt den perfekte guide og et hyggelig reisefølge.

Da vi ankom Elmali, tok vi til høyre i en stor rundkjøring mot Buyuksøyle(mrk B.Sogle på skilt). Like etter avkjørsel herfra kunne vi se Kizlar sivrisi for første gang anslagsvis drøye 2 mil unna; fjellet ruvet godt i sørøsthorisonten. Etter ca 1 mil ankom vi Buyuksøyle; med trange veier, enkle hus, høns som kaklende krysset veien og lukten av landbruk; nå var vi skikkelig på landsbygda i Tyrkia! Kenan spurte om veien videre, og som replikk på svaret på hva vi hadde som ærend sier bonden på tyrkisk; "hva skal de der oppe; finne gull?"
Etter denne smått fornøyelige lille "kulturkollisjonen"(kollisjon mellom tidsaldre også; definitivt..) fortsatt vi nå inn på en vesentlig enklere smal vei som snodde seg mellom åser, gradvis stigende oppover, dels gjennom oppdyrkete områder (bl.. ble her dyrket erter; vi tok en liten smaksprøve..) Veien var stedvis dårlig med mye løs stein, og bilen tok nedi ved et par anledninger, heldigvis uten seriøse konsekvenser. Her er nok en bil med høy bakkeklaring langt å foretrekke! Jeg hadde hatt PB-appen på helt siden Elmali, og gledelig nok var det dekning helt inn til stistart (og videre helt til toppen!), så vi stusset ikke på veien, inkl ved et par veideler.
Området skal visstnok ha forekomster av sedertrær (som bl.a. er avbildet i Libanons nasjonalflagg), vi mener det var det som vokste nærmest som eneste treslag etter at vi hadde passert åkerområdene
Etterhvert så vi mer og mer av dagens mål som vokste seg større og større foran oss etterhvert som vi nærmet oss.
På slutten før ankomst Todosk Refuge steg veien en god del. Kenan hadde etterhvert blitt stillere og stillere; han syntes fjellet så i overkant voldsomt ut, og erklærte at han likevel ikke ville være med på fjellet og heller sove i bilen til vi kom ned igjen, og det var selvsagt OK for oss.
Vi hadde på forhånd sett at det på Peakbook-kartet var markert sti/tråkk fra Todosk refuge(ca 1950 moh) i sørøstlig retning, etterhvert bratt opp på nordøstryggen og sørvestover denne til toppen, og vi valgte å følge dette.

Temperaturen var behagelig, knapt 20 gr C, og med en liten bris. Kjørbar vei i begynnelsen, snart over på tydelig sti, som lenger oppe forsvant i mer grovsteinet ut, selv om vi fulgte tracket rimelig slavisk. Bare langs en kort horisontal travers i noen løsmasser like under en liten hammer på knapt 2500m så vi igjen antydning til et tråkk, men det så ikke veldig trafikert ut..Et lite klyvepunkt uten særlig luftighet opp hammeren, og så åpenbarte det seg en lang bratt flanke i retning nordøstryggen, og nå beynte slitet. Her var igjen intet tråkk å se, bare løs grus og småsteinet ur laaangt oppover; mao skikkelig tungt terreng.

Slik fortsatte det mer eller mindre helt opp til ca 2900m, og det måtte mer enn en gang velvalgte overtalelseskunster til for at ikke Bente satte seg ned for godt eller gjorde vendereis, så sliten ble hun etterhvert. Heldigvis bet hun tennene sammen, og de siste ca 200 høydemetrene var heldigvis mindre bratte og med fastere underlag, og nå gikk det litt lettere. Fra ca 2800 moh var det også en slags sti, lenger oppe mer tydelig og t.o.m. forsynt med små varder. (Muligens er den løse bratte flanken mellom 2500-2800m såpass utsatt for vann/snøerosjon og småskred at en eventuell sti/tråkk relativt raskt vaskes bort?)
Det hjalp også godt at vi nå kunne se toppområdet, og ikke lenge etter var alle knauser rundt oss lavere enn oss, men noen vardebyggere hadde det tydeligvis ikke vært her oppe!
Det hadde samlet seg noen skyer i løpet av de knapt 4 timene vi hadde brukt til toppen; samtlige av den "snille" sorten, og utsikten var bra, selv om de fjerneste horisonter var noe disige. Vi kunne se bilen parkert langt det nede under den spektakulære nordvestflanken av fjellet, og i sørøst dro vi kjensel på silhuetten av Tahtali Dagi ved Kemer.
Vi var ikke lenge på toppen; tenkte litt på vår sjåfør;( håpet han fikk sove), og begynte nedstigningen. Vi gruet oss litt for de bratte og løse ca 500 høydemetrene vi hadde slitt med på veien opp, men selv om det var slitsomt også ned her, gikk det bedre enn fryktet; mange steder kunne vi skli på grusganger. Rett ned (eller en tanke til venstre herfor) for nordøstflanken så vi en vei på en flate på anslagsvis 2100-2200 moh (som ikke var en flate i det hele tatt, bare mindre bratt enn der vi beveget oss..) som vi kunne følge i retning stistart. Det ble til at vi ikke gikk helt ned til veien (som ikke er avmerket på kartet, men som trolig er kjørbar med en egnet bil, og som kan være et mer fordelaktig startsted enn vårt for oppgang til nordøstryggen av Kizlar sivrisi, særlig all den tid stien for en stor del glimret med sitt fravær), men heller fulgte et tråkk som snart førte oss vestover og inn på opp-sporet og greit ned til bilen, hvor Kenan ventet på oss og påstod han hadde sovet ganske så bra!

Grei kjøretur tilbake, med flere hyggelige stopp, bl.a. ved en naturlig vannkilde et sted mellom Elmali og Finike hvor det var et stort frukt/grønnsakmarked, hvor vi kjøpte høykvalitets varer til en nesten skammelig billig penge, drakk tyrkisk te og hadde en hyggelig prat med flere av markedshandlerne.

Tusen takk til Kenan for trygg og god kjøring og en alt i alt meget hyggelig tur, og ikke minst til Bente for turfølge til et flott fjell; med imponerende stå-på-vilje på en nokså krevende tur, attpåtil med kranglete knær ukene i forkant! Turen anbefales likevel for den som måtte befinne seg i området og er interessert i bestigning av høye fjell! For meg ble det i alle fall et definitivt høydepunkt; i mer enn en forstand, på en mer eller mindre spontan ekstra ferieuke til Tyrkia!
Det lar seg greit gjøre å finne fram; veien inn til Todosk Refuge er den som er avmerket på Pb-kartet, og vi hadde som sagt dekning på Pb-appen hele veien fra Elmali og til toppen! Bil med høy bakkeklaring anbefales, staver og solide fjellsko likeså.
For den som måtte kvi seg for å kjøre selv, er Kenan villig til å være sjåfør/guide for en ikke altfor avskrekkende pris. Kenan Toprak jobber på Restaurant Leon i Kemer.