Higravtinden - høyest i Hadsel og Vågan (02.08.2019)
Skrevet av knutsverre (Knut S. Andersen)
| Startsted | Eide samfunnshus (30moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Samme (30moh) |
| Turtype | Alpintur |
| Turlengde | 7t 57min |
| Distanse | 8,1km |
| Høydemeter | 1213m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Higravtinden Fortoppen (1144moh) | 02.08.2019 14:31 |
|---|---|---|
| Higravtinden (1146moh) | 02.08.2019 14:53 | |
| Andre besøkte PBE'er | Higravtinden p-plass (30moh) | 02.08.2019 10:10 |
Flott, men krevende tur til Higravtinden
Denne turen var egentlig planlagt i juni 2018 med Tshering og Pål, men ble aldri noe av pga elendige værforhold. I år var planen å gå sammen med Stig, men det ble heller ikke noe av da han måtte reise hjem tidligere enn planlagt. Ringte Solveig som nylig hadde vært der, og fikk gode råd av henne. Min tredje turdag i Lofoten endte derfor opp med en solotur til
Higravtinden
Den stabile godværsperioden var over, og havtåken hadde lagt seg over Svolvær og Lofoten. Yr.no hadde varslet dette, men samtidig åpnet for klarvær på de høyeste toppene. Dette slo heldigvis til. Kjørte til Higrav og Higravtindan p-plass ved Eide samfunnshus der jeg parkerte som eneste bil. Tåken lå tett oppe i fjellet. Pga værforholdene er alle bildene fra toppområdet og tilbaketuren.
Fulgte anleggsveien først mot høyre, senere mot venstre til et gjerde. Videre gjennom et sandtak der veien går over til sti.
Stien er umerket, men tydelig og lett å følge. Den slynger seg til dels meget bratt opp gjennom småskogen på venstre (NØ-siden) av Sandbekken til 350 moh. Her krysses bekken hvoretter stien fortsetter ganske flatt et stykke mot SV før den igjen dreier bratt oppover mot øst. I motsetning til før kryssingen av bekken var det en fornøyelse å gå oppover her på god sti som slynger seg mellom store steiner og fjellnabber til der hvor stien går inn i snørennen ca. 700 moh.
Snørennen
Snøen var såpass hard at jeg valgte å ta på stegjern opp snørennen, men det hadde og vært mulig å gå opp på høyre side av rennen. På vei oppover i rennen ble jeg innhentet av to spreke unge menn - Morten og Thomas - som hadde vært på klatrefestival i Henningsvær. Vi snakket litt om adkomsten til toppen før de fortsatte i ungdommelig tempo videre oppover i rennen. Og her på ca. 800 moh begynte jeg endelig å skimte blå himmel over og foran meg! Dette virket lovende! Snørennen gikk ikke lenger enn til ca. 850 moh. Herfra ble det til dels bratt klyving oppover. Like etter der det var slutt på snøen fulgte et høyt og for meg relativt krevende opptak. Lenger oppe var de to steder til med lignende høye opptak. Terrenget oppover i rennen var i det hele tatt rufsete og vanskelig å finne optimal rute gjennom (mye løs grus, et eksponert sva). Antagelig greiere tidligere på året når snørennen går høyere. Omsider var jeg oppe på toppen av rennen som ender opp på en slags skulder 1080 moh.
Da jeg kom opp hit oppdaget jeg at Morten og Thomas var i ferd med å klyve opp på de lavere, bratte toppene mot høyre (øst), altså ikke mot Higravtindan. Fikk varslet dem om dette, og snart var vi alle tre på vei opp klyvepartiene fra 1100-koten mot topp-området på omkring 1140. Oppe på 1140-platået var det lettgått og fint terreng videre til
Varde på GPS 33W 491449 7582626, en del forskjellig fra opprinnelige PB-koordinater (491447 7582596), spesielt i N/S retning (30 m). Oppdateres på PB. Fantastisk fine forhold her opp nå, passe temperatur, vindstille og godt over havtåken som kom drivende i perioder under oss. For en drømmedag!
Men vi skulle videre, nemlig til selveste
Higravtinden 1146
Vi fant greit frem til rennen som fører mot toppen. Den starter rett nedenfor (øst) for Fortoppen og går i grunnen på det eneste stedet det er naturlig å lete etter en passasje. Vi måtte et stykke ned mellom store steinblokker og beveget oss så gradvis nordover i greit, ikke eksponert klyve-terreng til vi kom til en liten varde som markerer oppgangen mot selve toppen.
Et par høye opptak opp siste renne, på grensen mot grad 3 klatring men i ikke eksponert terreng, bortsett fra helt øverst hvor en må til høre opp til varden. På det vanskeligste stedet er det meget beleilig lagt ut en kort taustump som det var greit å benytte seg av for å komme trygt opp og ned.
Og plutselig så var vi oppe på den forjettede topp! Jubelrop og high five!
GPS ved varden 33W 33W 491459 7582642 helt i overenstemmelse med Kartverkets koordinater. Men kart og terreng stemmer ikke helt overens, for på kartet er toppen plassert like nedenfor 1140-koten, altså lavere enn fortoppen som ligger på 1140 koten! Kartet må være feil!
Imponerende at noen har klart å bygge en så stor og flott, meget solid varde her oppe på den eksponerte toppen. Skjønner ikke hvor de tatt stein fra. Flott arbeid!
Etter å ha nytt stunden og utsikten en god stund her oppe tok vi fatt på returen. Først måtte vi oppom Fortoppen igjen der det ble litt mer moro og fotografering.
På vei ned mot skulderen sør for toppen bommet jeg på ruten, kom for langt mot øst og måtte traversere langs en smal hylle tilbake til optimalt stivalg. Følg oppoversporet lengst vest!
Det gikk rimelig greitt ned rennen igjen, men vi måtte hele tiden være oppmerksom på løs grus og faren for å utløse steinsprang. Nede i snørennen var det herlig å kunne stå på støvlene med støtte av staver.
Ferdig med rennen bevilget jeg meg en god pause før siste etappe ned til Eide. Tilbake på parkeringen etter en tur på i underkant av 8 timer, hvorav vel tre timers pauser og fotografering.
Jeg var meget glad og lykkelig over å ha gjennomført denne turen, og under så flotte værforhold. Tusen takk til Morten og Thomas for hyggelig turfølge. Selv om jeg nok hadde nådd toppen alene, føltes det veldig godt og trygt å ha følge av to slike kjekke karer. Og det virket som om gleden var gjensidig, for de påsto at de ikke hadde funnet frem til toppen av Higravtinden uten min hjelp!
Kommentarer
Higravtinden
Skrevet av BjørnF 12.08.2019 20:46Gratulerer med en flott bestigning. Tøft å legge ut på en slik tur alene, menlykken står den kjekke bi! Fine bilder fra en spektakulær tur.
Sv: Higravtinden
Skrevet av knutsverre 12.08.2019 20:52Takk for det Bjørn! Vær- og turforholdene var heldigvis optimale og jeg hadde lest meg godt opp på ruten på forhånd!