Torfinnshorgi og Hjortahorgi fra Hodnaberg (16.07.2019)

Å bestige Hjortahorgi er det andre hovedmålet jeg har satt for sommeren. Valgte å ta en løype som utgjorde "en liten rusletur" rundt Torfinnsvatnet.

Start fra Hodnaberg. Fulgte T-løype opp til Torfinnsheim og videre langs Gråsida. Som oftest går jeg der det ikke er sti eller merking, så det å gå i en T-løype utgjorde en navigeringsmessig luksus.
Stoppet ved et minnesmerke, og lurte på hvilken hendelse det refererte til. Fant i ettertid ut at det var fire som hadde omkommet under henting av reinsdyrkjøtt i 1950.
Videre til Timeglaset hvor jeg inntok en lett lunsj. Kort kartstudie for valg av løype opp til Torfinnshorgi. Valgte å følge T-løypen videre mot Gjelle, og så ta av langs kammen noenlunde rett mot S. Kanskje noe lenger enn å følge løypen mot Nansenbu, men det var ihvertfall lettgått parti etter at jeg forlot den merkete løypen.

Men løypevalget ned fra Torfinnshorgi og opp på Hjortahorgi var ikke noe å skryte av. Det stred mot alle prinsippene i boken "ABC om løypevalg", kapittel 1, "Unngå vanskelige partier". Det ble litt mye sikk-sakking ned gjennom bratte partier både nedover og siden oppover, og jeg tapte en del høyde. Ser i ettertid at det nok hadde vært lurere å ta rett Ø fra toppen og følge merket løype opp til Skjemmehorgi og deretter videre rett mot Hjortahorgi.

Observerte to flokker med ryper på min vei mot toppen. Håper de ikke blir jaktet på og klarer å formere seg. Diverse tomhylser utover i terrenget vitnet om at livet som rype er farefult.

Inntok velfortjent nytrukket kaffe, lefser og fantastisk panoramautsikt på Hjortahorgi.

Planen videre var å ta ned Gili mot Torfinnsvatnet, hvis det lot seg gjøre. Så jeg satte kursen VSV-over. Enklere å komme seg ned på denne siden av toppen enn det var opp på den andre siden. Og når det flatet ut, var det riktig lett å gå.
Frem på kanten mot Gili, fant grei nedstigning og et tråkk som ledet nedover mot Blindtarmen i Torfinnsvatnet. Greit å gå til å begynne med, men mot slutten gikk dalen over til å bli et juv som jeg ikke tok sjansen å forsøke meg på. Gikk høyere i terrenget for å finne bedre nedstigningsmuligheter. Ble drevet mot høyre av en skrent/stup inntil den møtte terrenget nedenfra. Fra nedsiden av skrenten så jeg flere muligheter det ihvertfall hadde gått an å klyve opp, og kanskje ned også. Og enda mer etterpåklokskap: Det hadde nok vært enklere å legge kursen mer rett vest når den første delen ned fra Hjortahorgi var unnagjort. Da hadde jeg kommet ned omtrent der jeg allikevel endte opp ned mot Blindtarmen.

Returen til Hodnaberg var grei, fulgte stier, deretter grusvei og deretter litt asfalt.