Dag 2 på romsdalssamlinga. I dag hadde jeg avtalt tur med Jenny M og Ola Ween på Klauva. Ingen av oss hadde klatret sammen før, men jeg kjenner Jenny fra styret i KKÅ og Ola via felles bekjente, og visste at begge er stødige i fjellet. Jeg hadde klatret Festivalruta året før, og hadde lyst å teste Draumen om dei kvite hestane som skal være et lite knepp opp. Jenny og Ola hadde ikke vært på Klauva før og var i «jeg-er-med-på-alt-modus».
Jeg fikk derfor lett gjennomslag for plan A.
Bildet tatt av Jenny fra stand. Lengden begynner med delikat og teknisk klatring opp til et lite dieder. Diederet er også nokså teknisk og vedvarende (føltes i alle fall sånn med kaldt hode og hender selv på topptau). Imponerende stødig ledet av Jenny opp her.
Jeg fikk lede 2. lengde som også står i 6-. Lengden begynner med lett klatring noen meter opp til et lite takoverheng. Tok meg god tid her,
satte to gode sikringer og prøvde ut litt ulike flytt før jeg tok meg greit over. Lett treerklatring videre over et lite sva og ei hylle mot høyre, før jeg klatret et stykke opp i diederet som også utgjør tredje lengde.
Ola fikk tredje lengde (5-). Denne var fin og vedvarende opp et langt dieder, med et par opptak. Stram for graden, spør du meg. Her er Ola på stand som ble satt på svaplata under toppveggen.
Vi var enige om at Jenny skulle få cruxlengden i femte lengde. Jeg fikk derfor ta det fine femmerrisset i fjerde lengde, som svinger seg mot høyre opp svaet til den store hylla under toppveggen. Veldig artig klatring her.
Jenny er kommet opp på hylla og klar for å gyve løs på sekserrisset i femte lengde. Ola henger i en tynn tråd med en viss fare for pendelfall på vei opp de siste meterne til hylla...
Risset er bratt fra første meter, og blir gradvis grunnere og smalere dess lengre opp man kommer. Kanskje høyt femtall i starten og en solid og vedvarende,
teknisk sekser mot slutten.
Jenny ledet lengden kontrollert, Ola endte opp med å få litt bank på cruxet, mens jeg karret meg opp i fri (på topptau) med et nødskrik, og var mer enn fornøyd med å ha greid det!
Lengden avsluttes egentlig med et slags
7- sva som så litt diffust ut. Jenny valgte derfor å ta en litt kjip travers til høyre over i risset på naboruta Villhingsten og sette stand der (dette er også inntegnet som en variant i føreren).
Etter å ha racket om på en delvis hengende stand som absolutt ikke var egnet for tre, ledet jeg siste lengde (5) nokså greit. Denne følger et riss opp til et venstrevendt dieder, før den følger et slags riss og noen formasjoner skrått oppover mot venstre og ut mot venstrekanten av pillaren. Uttopping på ryggen ti meter under toppen, på omtrent samme sted som Festivalruta.
Fra toppen er det en ca 50 meters rapell ned renna midt på pillaren (på bildet) før det er trasking opp ei grusrenne til ryggen. Herfra fulgte vi ryggen ned til skaret mot Ivertoppen vest, før vi skled ned renna på snø.
Kommentarer