Frøysadalen rundt (09.04.2019)  5

Skrevet av j_snorre GSM

Turtype Randonnée/Telemark
Turlengde 7t 27min
Distanse 30,6km
Høydemeter 2780m
GPS
Bestigninger Bustegane (1147moh) 09.04.2019 11:17
Smistabben (1208moh) 09.04.2019 11:44
Svartefjellet (1325moh) 09.04.2019 12:03
Rasmusfjellet (1484moh) 09.04.2019 12:46
Brudeholegga (1362moh) 09.04.2019 13:11
Fossenibba (1267moh) 09.04.2019 13:34
Ørnefjellet vest for (1334moh) 09.04.2019 13:59
Ørnefjellet (1431moh) 09.04.2019 14:15
Ørnefjellet N1 (1361moh) 09.04.2019 14:48
Ørnefjellet N2 (1333moh) 09.04.2019 14:55
Lianibba (1500moh) 09.04.2019 15:20
Kalvedalsegga (1465moh) 09.04.2019 15:41
Klovningsnibba sørvest for (1237moh) 09.04.2019 16:03
Sør for Klovningsnibba (1336moh) 09.04.2019 16:26

Denne rundturen hadde jeg planlagt kun ut i fra å se på kartet. Det var derfor med en viss spenning jeg kjørte inn på tunet ved de to gårdene øverst i Frøysadalen, hvor jeg fikk lov å parkere bak låven på den første gården.

Frøysadalen er slak og lettgått. Skiene måtte i dag bæres ca 10 min opp til 500 moh. Det lå mer snø på andre siden av elva. Det hadde derfor lønt seg å parkere litt lengre nede og gått på motsatt side. Dagens først topp, Bustegane, sees her til venstre.
Frøysadalen er slak og lettgått. Skiene måtte i dag bæres ca 10 min opp til 500 moh. Det lå mer snø på andre siden av elva. Det hadde derfor lønt seg å parkere litt lengre nede og gått på motsatt side. Dagens først topp, Bustegane, sees her til venstre.
Topp 1362 midt i dalen.
Topp 1362 midt i dalen.
Jeg hadde egentlig planlagt å avslutte turen med å kjøre ned østover fra Klovningsnibba via Saudalen. Ettersom det var bart i østsida opp til nesten 700 moh, fristet det litt å finne en alternativ vei ned. Disse to rennene i sørsida så ut til å kunne være kjørbare. Ny plan A ble derfor å ta en nærmere kikk på disse hvis jeg kom meg hele veien til Klovningsnibba.
Jeg hadde egentlig planlagt å avslutte turen med å kjøre ned østover fra Klovningsnibba via Saudalen. Ettersom det var bart i østsida opp til nesten 700 moh, fristet det litt å finne en alternativ vei ned. Disse to rennene i sørsida så ut til å kunne være kjørbare. Ny plan A ble derfor å ta en nærmere kikk på disse hvis jeg kom meg hele veien til Klovningsnibba.
Ylva har funnet et jervespor (som hun strengt tatt ikke brydde seg noe om). Dette fulgte stort sett løypa vi gikk over samtlige topper rundt Vatnedalsvatnet og helt til Fossenibba.
Ylva har funnet et jervespor (som hun strengt tatt ikke brydde seg noe om). Dette fulgte stort sett løypa vi gikk over samtlige topper rundt Vatnedalsvatnet og helt til Fossenibba.
Nordsida på Bustegane. Det var såpass hardt og bratt her at en utglidning kunne blitt farlig (særlig mot øst). De siste 250 høydemeterne ble derfor gått på stegjern.
Nordsida på Bustegane. Det var såpass hardt og bratt her at en utglidning kunne blitt farlig (særlig mot øst). De siste 250 høydemeterne ble derfor gått på stegjern.
Ett av spenningsmomentene på turen var om partiet mellom Ørnefjellet og topp 1362, som sees her, ville la seg passere. Det var ikke åpenbart sett herfra, men løste seg med den varianten jeg hadde planlagt ved å krysse bratt på baksida av Ørnefjellet.
Ett av spenningsmomentene på turen var om partiet mellom Ørnefjellet og topp 1362, som sees her, ville la seg passere. Det var ikke åpenbart sett herfra, men løste seg med den varianten jeg hadde planlagt ved å krysse bratt på baksida av Ørnefjellet.
Ørnefjellet, topp 1362 og Lianibba.
Ørnefjellet, topp 1362 og Lianibba.
Svartjellet og Rasmusfjellet sett fra Bustegane. Ettersom det var ganske hardt på de fleste nedkjøringene i dag, tok jeg av fellene på samtlige nedkjøringer (også de på knappe 100 høydemeter) der jeg nok ofte ville ha rent med fellene på. Dette var ekstra gunstig i dag siden det var god glid og mulig å skøyte og stake effektivt i de slakere partiene mellom toppene. Det ble derfor totalt ca 10 ganger av og på med fellene i løpet av turen.
Svartjellet og Rasmusfjellet sett fra Bustegane. Ettersom det var ganske hardt på de fleste nedkjøringene i dag, tok jeg av fellene på samtlige nedkjøringer (også de på knappe 100 høydemeter) der jeg nok ofte ville ha rent med fellene på. Dette var ekstra gunstig i dag siden det var god glid og mulig å skøyte og stake effektivt i de slakere partiene mellom toppene. Det ble derfor totalt ca 10 ganger av og på med fellene i løpet av turen.
Klovningsnibbba sør. Renna jeg til slutt endte med å kjøre er den rett til venstre for toppen.
Klovningsnibbba sør. Renna jeg til slutt endte med å kjøre er den rett til venstre for toppen.
Fra Svartfjellet fikk vi et glimt ned på Oppstrynsvatnet.
Fra Svartfjellet fikk vi et glimt ned på Oppstrynsvatnet.
Sørøstsida på Rasmusfjellet. Sola hadde tatt litt her, men det var fortsatt såpass hardt og bratt at det var greit å ta på skarejern for å kunne gå mest mulig avslappet.
Sørøstsida på Rasmusfjellet. Sola hadde tatt litt her, men det var fortsatt såpass hardt og bratt at det var greit å ta på skarejern for å kunne gå mest mulig avslappet.
Fra Vatnedalsreset med utsikt mot Vatnedalsvatnet og deler av rekka med topper vi senere skulle innom.
Fra Vatnedalsreset med utsikt mot Vatnedalsvatnet og deler av rekka med topper vi senere skulle innom.
Tilbakeblikk mot Rasmusfjellet. Også her gikk kilometerne lett unna på det skarpe føret. Ylva fikk spare litt såre poter i unnakjøringene og ble holdt under arma på samtlige nedkjøringer med unntak for ned fra Ørnefjellet, der hun satt i jakka for at jeg skulle ha litt bedre kontroll i den bratte nordlige traversen, og i renna fra Klovningsnibba der hun ble plassert i sekken.
Tilbakeblikk mot Rasmusfjellet. Også her gikk kilometerne lett unna på det skarpe føret. Ylva fikk spare litt såre poter i unnakjøringene og ble holdt under arma på samtlige nedkjøringer med unntak for ned fra Ørnefjellet, der hun satt i jakka for at jeg skulle ha litt bedre kontroll i den bratte nordlige traversen, og i renna fra Klovningsnibba der hun ble plassert i sekken.
Før jeg gikk oppom Ørnefjellet tok jeg en avstikker bort til Fossenibba. Denne hadde jeg ikke sett så veldig frem til, ettersom det innebar en god omvei. Også denne gikk heldigvis lettere en forventet pga. det skarpe føret som gjorde at jeg kunne gli og stake helt fra Brudeholegga til foten av toppen (som sees så vidt midt i bildet).
Før jeg gikk oppom Ørnefjellet tok jeg en avstikker bort til Fossenibba. Denne hadde jeg ikke sett så veldig frem til, ettersom det innebar en god omvei. Også denne gikk heldigvis lettere en forventet pga. det skarpe føret som gjorde at jeg kunne gli og stake helt fra Brudeholegga til foten av toppen (som sees så vidt midt i bildet).
Etter Fossenibba ble det en rask tur oppom Ørnefjellet, før vi kjørte ned til skaret mot topp 1362. Ryggen opp til topp 1362 var nokså bratt og smalnet inn i toppen. Også her ble det derfor stegjern på for sikkerhets skyld. Sola hadde imidlertid tatt såpass godt her at det nok ikke var nødvendig.
Etter Fossenibba ble det en rask tur oppom Ørnefjellet, før vi kjørte ned til skaret mot topp 1362. Ryggen opp til topp 1362 var nokså bratt og smalnet inn i toppen. Også her ble det derfor stegjern på for sikkerhets skyld. Sola hadde imidlertid tatt såpass godt her at det nok ikke var nødvendig.
Skråtraversen i nordsida av Ørnefjellet. Tørrsnø på første halvdel, før jeg ble overrasket av klink is på siste delen.
Skråtraversen i nordsida av Ørnefjellet. Tørrsnø på første halvdel, før jeg ble overrasket av klink is på siste delen.
Ylva fornøyd med å ha bakset seg opp den bratte ryggen til topp 1362.
Ylva fornøyd med å ha bakset seg opp den bratte ryggen til topp 1362.
Topp 1334 sett fra 1362. Herfra var det lettgått langs ryggen videre til Ørnefjellet N2 der skia kom på igjen.
Topp 1334 sett fra 1362. Herfra var det lettgått langs ryggen videre til Ørnefjellet N2 der skia kom på igjen.
Opp til Lianibba var det fint å gå på ski, men et par harde litt brattere parti gjorde at jeg tok på skarejern. (Når jeg er alene på tur langt unna folk, blir skarejern og stegjern brukt betydelig hyppigere enn ellers for å ha ekstra margin.)
Opp til Lianibba var det fint å gå på ski, men et par harde litt brattere parti gjorde at jeg tok på skarejern. (Når jeg er alene på tur langt unna folk, blir skarejern og stegjern brukt betydelig hyppigere enn ellers for å ha ekstra margin.)
Tilbakeblikk mot Ørnefjellet N2, topp 1362, Ørnefjellet og Rasmusfjellet og topp 1334.
Tilbakeblikk mot Ørnefjellet N2, topp 1362, Ørnefjellet og Rasmusfjellet og topp 1334.
Fra Lianibba mot Klovningsnibba.
Fra Lianibba mot Klovningsnibba.
Etter Lianibba gikk det radig opp til Kalvedalsegga (th.). Det var enorme skavler på det meste av ryggen mellom disse toppene, men ca på det laveste punktet mellom toppene gikk det an å komme seg ned i sida mot Haugedalsvatnet. Herfra skled jeg bort mot ryggen til Klovningsnibba. I nordsida her var det faktisk tilnærmet urørt tørrsnø.
Etter Lianibba gikk det radig opp til Kalvedalsegga (th.). Det var enorme skavler på det meste av ryggen mellom disse toppene, men ca på det laveste punktet mellom toppene gikk det an å komme seg ned i sida mot Haugedalsvatnet. Herfra skled jeg bort mot ryggen til Klovningsnibba. I nordsida her var det faktisk tilnærmet urørt tørrsnø.
Toppen rundt Vatnedalsvatnet vi hadde vært på tidligere på dagen, med Bustegane nærmest.
Toppen rundt Vatnedalsvatnet vi hadde vært på tidligere på dagen, med Bustegane nærmest.
På vei bortover ryggen mot Klovningsnibba fikk vi kikket ned renna jeg hadde hatt mest tro på sett nedenfra. Den så fin og ikke altfor bratt ut, og sola hadde fått smeltet opp de øverste 4-5 cm slik at det var mykere snø her enn på de tidligere nedkjøringene på turen. Jeg bestemte meg derfor for å kjøre ned der etter å ha vært oppom Klovningsnibba.
På vei bortover ryggen mot Klovningsnibba fikk vi kikket ned renna jeg hadde hatt mest tro på sett nedenfra. Den så fin og ikke altfor bratt ut, og sola hadde fått smeltet opp de øverste 4-5 cm slik at det var mykere snø her enn på de tidligere nedkjøringene på turen. Jeg bestemte meg derfor for å kjøre ned der etter å ha vært oppom Klovningsnibba.
Fra Klovningsnibba mot Lianibba. Klovningsnibba har en haug med nedkjøringsalternativer for de som liker litt bratt skikjøring, med minst tre kjørbare renner i sørsida, den fine Saudalen mot øst og et par skjermede muligheter også mot nord.
Fra Klovningsnibba mot Lianibba. Klovningsnibba har en haug med nedkjøringsalternativer for de som liker litt bratt skikjøring, med minst tre kjørbare renner i sørsida, den fine Saudalen mot øst og et par skjermede muligheter også mot nord.
Lianibba og Kalvedalsegga. Mye fint skiterreng her også ned mot Haugedalsvatnet.
Lianibba og Kalvedalsegga. Mye fint skiterreng her også ned mot Haugedalsvatnet.
Renna viste seg å være veldig grei å kjøre, men dessverre lå det en del gammel skredsnø der som gjorde at det var vanskelig å få noe særlig flyt.
Renna viste seg å være veldig grei å kjøre, men dessverre lå det en del gammel skredsnø der som gjorde at det var vanskelig å få noe særlig flyt.
Renna sett nedenfra. Etter utgangen var det fin slush ned til  elva. Alt i alt ble dette en veldig fin og problemfri runde på en fantastisk aprildag. Anbefales hvis man liker litt lange rundturer, men kun på dager med stabile snøforhold grunnet en del komplekst terreng i alle himmelretninger.
Renna sett nedenfra. Etter utgangen var det fin slush ned til elva. Alt i alt ble dette en veldig fin og problemfri runde på en fantastisk aprildag. Anbefales hvis man liker litt lange rundturer, men kun på dager med stabile snøforhold grunnet en del komplekst terreng i alle himmelretninger.

Kommentarer

  • -
    avatar

    Flott rapport!

    Skrevet av Freeflex 12.04.2019 00:00

    Dette vart nesten som å være med på tur :) Hadde tenkt å ta denne runda til sommaren i fotspora til boven som gjekk andre vegen, men kanskje ein kan rekke å ta den på ski før snøen fær.

    • -
      avatar

      Sv: Flott rapport!

      Skrevet av j_snorre 12.04.2019 00:03

      Sikkert gode forhold i alle fall ut påska slik det ser ut på langtidsvarselet, så bare å kjøre på :)

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.