Skåleberget med Morten (13.02.2019)

Det ble for vindfullt og kaldt å oppholde seg så lenge som jeg hadde tenkt på Storefjell tidligere på dagen, så jeg møtte opp ved p-lomma ved Skåleberget lenge før avtalt tid med Morten. Prisen for min utålmodighet fikk jeg snart rede på; det ventet en god arbeidsøkt å tråkke opp spor i løssnøen til toppen. Jeg gikk med de brede fellene og satte rekord - tror jeg - i bruk av tid; hele tre kvarter opp til Skåleberget! Stort sett sank jeg nedi til midt på leggene, og det med Nansen-skia! Sola var i ferd med å gå ned, og ga fint lys oppover i skogen.

Vel oppe spadde jeg bort snøen på bålplassen og fra presenningen som dekket veden, og jeg spadde fram hoggestabben. Det er få ganger jeg har vært her under såpass rike snøforhold. Bålet var bare så vidt begynt å etablere seg, da jeg oppdaget en tabbe jeg hadde gjort: Jeg hadde ikke fjernet skavlen med snø oppå steinen over bålet, og nå begynte det å dryppe rett ned i ilden, som snart holdt på å dø helt hen. Jeg skyflet vekk skavlen, og det ramlet enda mer snø ned. På nære nippet jeg måtte ha gjort opp ild på nytt.

Vinden dro godt nå, og selv om det er kjekt med litt trekk med tanke på ilden, var dette i overkant. Jeg la opp en haug med snø som dannet en liten levegg mot vinden, og snart senket mørket seg, og vinden begynte å løye, heldigvis.

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Etter hvert dukket Morten opp, god og svett og for anledningen uten pulk og hodelykt og gamasjer, men med truger. Det var et hyggelig gjensyn, en stund siden sist, og mangt og meget og snakke om, og mange pølser å grille. En fin temperatur, stjerneklart og vindstille gjorde stemningen ved bålet riktig hyggelig. Takk for turen!