Snippane (26.01.2019)

Tredje og siste turdag, lørdag 26/1-19. Hadde egentlig tenkt å ta Store Valefjell i dag. Men p.g.a. at jeg våknet litt sent, og at det var meldt en god del snøfall, som kom fra syd, og bittelitt hjemlengsel, så ble det bestemt avreise, med et forsøk på Snippane istedenfor. Det hadde også i Sandefjord kommet en ca. 20-30 cm med nysnø i løpet av natta, og brukte derfor en god stund på å måke ut bilen fra onkel sin oppkjørsel. Etter hvert ble man klar og kjørte E18 til Sem, nordvestover her på vei 312 i 25 km. Så venstre her på Damtjernveien i 1.8 km før parkering på venstre side. Her var det ikke mulig å parkere p.g.a. alt for mye snø igjen. Jeg måtte snu og kjøre tilbake ca 400 meter, og inn til en "gård" hvor det sto et skilt om at dette var "Omsorgspartner Vestfold" Her fikk jeg lov til å stå parkert, mens jeg gikk på tur til Snippane. Passerte den første bommen som var låst. Det var en 20-30 cm med nysnø på skogsbilveien, men heldigvis var det en traktor som hadde kjørt nesten inn til bom nummer 2, så jeg gikk i sporene etter denne. Litt før bom nr. 2 måtte trugene på. Herfra ble det en del mere slitsomt, for jeg sankt nedi med ca. 20-30 cm selv med truger, og stavene hadde jeg glemt igjen hjemme i Lørenskog. Tabbe! Nokså flatt til skogsbilveien dreier 180 grader sydøstover. Herfra ble det en del brattere. Litt opp i bakken deler traktorveien seg. Jeg gikk rett frem, siden det så litt mindre bratt ut, men den fine blåmerkinga tok av til høyre. Jeg burde nok ha fulgt den blåmerka, for mitt veivalg var minst likebratt, ikke vedlikeholdt og med flere små busker og trær veltende over veien. Etter at jeg kom inn på merkinga igjen, så gjør traktorveien en 180 grader venstre mot syd. Herfra er det rett sydover til toppen. Fint ryddet til man kom til en fin hytte og et par redskapsskjul. Herfra på sti de siste 250 meterne til toppen. Måtte ned en skrent, som jeg skled ned med trugene fortsatt på. Lurte på hvordan jeg skulle komme opp igjen der, men det var ikke noe problem å gå rundt skulle det vise seg. Stolpe med kasse på toppen. Akkurat når jeg kom opp, så begynte camelbacken og fryse. Jeg måtte virkelig suge lenge for å få vannet igjennom. Denne er til og med en camelback med isolasjon i slangen, så jeg hadde håpet det skulle ta lenger tid før den frøs. Men det tok altså 2 timer i -5 grader. Er nokså avhengig av å drikke jevnlig både sommer som vinter, så gode tips for å forhindre fryst camelback, tas i mot med takk. En kollega mente etterpå, at det ville hjelpe å prøve å blåse vannet tilbake gjennom slangen og ned i posen igjen. Kan jo prøve det i alle fall. Lettskyet oppholdsvær i dag. Retur samme vei. Vel nede ved bilen var jeg nokså kald, og da var det godt å bli bedt på god hjemmelaget pizza i Fetsund senere på kvelden.

Start 12.00
På toppen 14.10
Start fra toppen 14.20
Nede 15.45
Lengde 6.7