Solltinden (09.09.2018)
Skrevet av vemundmathiesen (Vemund Mathiesen)
| Turlengde | 6t 49min |
|---|---|
| Distanse | 12,8km |
| Høydemeter | 1151m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Solltinden (1049moh) | 09.09.2018 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Bjørnskarelva parkering (10moh) | 09.09.2018 |
Solltinden (Eller er det Soltinden)? På Ringvassøya har jeg hatt lyst til å bestige siden jeg var på Åborsdalstinden på studietur et år i forveien. På forhånd hadde jeg lest meg godt opp på gode turlogger her på Peakbook, og følte at jeg var forberedt på de utfordringene som ventet. Da både vær og transport gikk i orden, fikk jeg med Martin og Truls på prosjektet, og vi satt avgårde mot Ringvassøya fra Kvaløysletta rundt halv elleve.
Fra start var det tjukk tåke, men vi hadde inside information fra en som hadde vært på Tromsdalstinden 08:30 samme dag. Tåka lå bare opp til 150-200 høydemeter. Dette viste seg å stemme, for da vi kom opp til Nedre Bjørnskarvatn hadde vi kommet over havtåka. Å komme opp fra tåka er en veldig god opplevelse, som jeg ikke synes å gå lei av.
Vi fortsatte innover dalen langs en relativt grei sti, selv om vi til tider mistet den. Da vi endelig kom til enden av Øvre Bjørnskarvatn, bestemte vi oss for å sikte oss inn på østsiden av høyden i toppen av lia. Dette for å spare oss for unødvendige høydemeter. På toppen her tok vi en lengre matpause, mens vi iakttok ruta videre opp til Solltinden.
Fra stedet vi spiste får man for første gang på turen utsikt til toppen, og sørvestveggen som må forseres på vei dit. Vi syntes det så rimelig uoverkommelig ut, og spesielt renna i forkastningen (Der det svarte beltet i berget er forskjøvet 30-40 meter) oppe i fjellet så helt loddrett ut. Vi konkluderte med at det må være dybdeinntrykket som spiller oss et puss, og begynte å gå innover mot bunnen av renna.
Vi prøvde å holde mest mulig høyde langs lia bort til renna vi skulle opp. Det er helt umulig å holde seg unna de utrolig løse steinurene bortover her, og det er både slitsomt og småfarlig å bevege seg her (mtp. steinsprang). Mens vi gikk bestemte vi oss for å prøve oss på den bratte forkastningsrenna, heller enn vegetasjonsalternativet. Grunnen for min del var at det ville være utrolig dumt om vi ikke skulle komme oss over svapartiet vi visste var i toppen av renna med vegetasjon. Så forkastningsrenna for bratt ut, kunne vi alternativt snu og prøve vegetasjonsrenna. Det motsatte ville være mer arbeid.
Renna var så løs som det beskrives, og vi kløv for det meste opp med 1 på hver flanke og en i renna. Der det ikke lot seg gjøre, klatret vi på tur, mens resten stod på komfortable hyller oppigjennom. Steinsprang føltes som den største risikoen, for det var ikke altfor luftig. Noen partier var litt teknisk krevende, men mye kunne omgås på høyresida av renna.
Da vi endelig kom opp til slutten av renna, gjenstod bare et par hundre meter med slak steinrøys, før vi stod på toppen av Solltinden. Her tok vi oss ei lang matpause før vi bestemte oss for å prøve på svapartiet og vegetasjonsrenna. Kom vi ikke over svapartiet var jo alternativet bare å gå litt tilbake også ned forkastningsrenna igjen.
Jeg var førstemann som ankom svapartiet, og tenkte med en gang at dette blei skumle saker. Svaene ebber ut i ingenting ned mot Tredjevatnet. Martin mente å se ei grei rute over, og gikk rimelig raskt på skrå ned svaene før et slags hyllesystem rett på nedsiden av partiet. Dette traverserte han deretter bort til skaret på eggen. Truls fulgte etter, mens jeg stod og grua meg sånn smått til å følge. Det viste seg at friksjonen på svaene var helt upåklagelig, og traversen langs hyllene på bunnen var enkel, med mange gode tak. Jeg var dog letta da jeg kom til skaret, dette partiet blei definitivt det psykiske cruxet. Kanskje delvis fordi jeg hadde bygd meg opp en slags forventning til svaene av alle loggene jeg har lest.
Vegetasjonen var mye enklere å følge nedover, selv om det fortsatt er stor risiko for steinsprang ned her. Bare å ta seg god tid. Vi gikk med en del meter imellom oss for å unngå de verste risikoene. Vel nede ved steinrøysa hvor de to rennene starter, valgte vi å gå ned en del høydemeter for å følge et vegetasjonsbelte som så ut til å føre helt tilbake til lia over Øvre Bjørnskarvatnet. Det funket sånn noenlunde, men det var uansett et bedre alternativ enn det vi gikk opp. Lettere å finne de gode traseene med oversikt ovenfra.
Vel tilbake ved Øvre Bjørnskarvatnet igjen var det bare å skru på autopilot og følge stien de 4,5 kilometerne tilbake til parkeringsplassen. Vi ble enige om at det hadde vært en fin tur, men pga. det krunglete terrenget er det ikke er noe som kommer til å gjentas. Takk for turen uansett!
| Starttidspunkt | 09.09.2018 11:28 (UTC+01:00 ST) |
| Sluttidspunkt | 09.09.2018 18:18 (UTC+01:00 ST) |
| Totaltid | 6t 49min |
| Bevegelsestid | 5t 13min |
| Pausetid | 1t 36min |
| Snittfart totalt | 1,9km/t |
| Snittfart bevegelsestid | 2,5km/t |
| Distanse | 12,8km |
| Høydemeter | 1151m |
Kommentarer