Flott tur i Lofoten. (26.08.2010)
Skrevet av innerdal (Inger Lise Innerdal)
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Vågakallen (943moh) | 26.08.2010 |
|---|
Norges 1000 største pf topper
26.8.2010
EN GIGANT I LOFOTEN
Austvågøya ligger i Nordland og er den østligste og største øya i Lofoten. Den er delt mellom kommunene Hadsel og Vågan. Austvågøya er skilt fra Gimsøy ved Gimsøystraumen i vest og fra Hinnøya ved Raftsundet i øst. Kystlinja på Austvågøya er gjennomskåret av trange fjorder, og øya er nesten delt på midten av Austnesfjorden og Sløverfjorden. Mesteparten av Austvågøya består av fjell, og det høyeste punktet er Higravstinden (1146 moh.). På Austvågøya ligger Lofotens største by, Svolvær, og de gamle fiskeværene Henningsvær og Henningsvær er en gruppe øyer og holmer som ligger spredd utover Vestfjorden, ved foten av den mektige Vågakallen. Med fjellet i ryggen og omgitt av havet på tre sider, hadde Henningsvær de beste forutsetningene for å bli et knutepunkt under lofotfisket. På 1800-tallet vokste øysamfunnet til å bli det viktigste fiskeværet i Lofoten. I motsetning til mange andre fiskevær er ikke Henningsvær blitt fraflyttet i nyere tid. Her bor fremdeles over 500 mennesker, og stedet besøkes av et stort antall turisterhvert år. Øyene i Lofoten er atskilt av til dels trange sund med strie tidevannsstrømmer som for eksempel Gimsøystraumen, Nappstraumenog Moskenesstraumen. På avstand ser imidlertid lofotøyene ut som en sammenhengende fjellrekke, kalt Lofotveggen. Kystklimaet i Lofoten gjør vintrene milde og somrene forholdsvis kjølige.
Vi våknet i Svolvær til strålende sol og vindstille vær, perfekt toppturvær. Denne dagen hadde Otto og Inger Lise bestemt seg for å skille lag for å prøve hver sin luftige topp. Året før prøvde vi å bestige Stjerntinden, men måtte nøye oss med å komme til hovedvarden da siste etappe innebar både bratt og luftig klatring. Otto skulle denne dagen gjøre t nytt forsøk med klatreren Geir Rune Holm til toppunktet på Stjerntinden (941 moh.). Inger Lise hadde avtalt tur med Kirsten Evjen Bolle og andre turglade folk for å besøke Vågakallen, som ligger vest for Kabelvåg på Austvågøya. Inger Lise fulgte E10 fra Svolvær til avkjøringen i Rørvika, der det var skiltet mot Henningsvær. Hun skulle treffe resten av turfølget på en liten parkeringsplass ved utgangen til Djupfjorden. Følget valgte normalruta som går nord for fyllingen og over veien til den populære stien som bukter seg langs nordsiden til enden av Djupfjorden. Der passerte de et område med stor ur og krattskog, mens de gradvis vant høyde og ble belønnet med vakker utsikt rundt Moan. Gjennom Durmålsdalen snirklet stien seg etter rødmerket rute mellom ur og grønne gressrenner. Oppe i skaret mellom Kvanndalstinden (818 moh.) og høyde 713 fikk de en spektakulær utsikt med Migandbassenget mot sør og Vågakallen-massivet i øst. Herfra ble det litt opp og ned mens de traverserte flanken i retning selve foten. Videre gikk ruta opp gjennom en ganske lang og fuktig renne fylt med jord og løs grus på grunn av stor turisttrafikk. Her måtte de trå varsomt for ikke å utløse steinsprang på dem som eventuelt kom etter. Underveis ble det mye prat om det spektakulære «Hustaket». Dette er et luftig punkt lenger opp, noen i følget kunne allerede kjenne spenningen i magen. Det viste seg at det var ganske luftig og bratt, men i utgangspunktet en helt grei svatravers når underlaget er tørt. Tor, som var kjentmann i området, gjorde et «karstykke» da han spankulerte lett over partiet helt oppe på mønet av taket, mens de andre ble stående og stirre helt skrekkslagne og nøyde seg med å passere over det skråstilte svaet. Noen vil nok føle seg mer komfortable med å bli sikret med et tau over svaet eller rett og slett gå litt ned og passere under det, særlig om underlaget er fuktig. Vi fortsatte oppover mellom store steiner, gjennom trange pass og flere renner. Sigfus var dagens fotograf og superfornøyd med de gode fotomotivene som vokste i takt med høydemeterne. Ruta var fortsatt delvis vardet, men det er fornuftig å legge godt merke til hvor man går de siste høydemeterne mot toppen. Stemningen, som hadde vært lett og lystig under hele turen, nådde nye høyder da alle kunne krabbe over kanten til det store platået med hele Vestfjorden og Henningsvær under seg. Det var deilig å kunne sette seg ned med mat, drikke og en fantastisk utsikt. Inger Lise prøvde å ringe Otto på mobilen, og utrolig nok svarte det i den andre enden. Da sto han og Geir Rune jublende på det høyeste punkt på Stjerntinden. Bedre turdag enn denne kunne vi ikke fått.
(Fra boka Norges beste kremtopper.).
STED: Vågan kommune i Nordland
HØYDE: 943 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 919 m
UTSIKTSPUNKT: Djupfjorden 10 moh.
LENGDE: 11,4 km tur-retur
TID: 7 - 9 timer tur-retur
STIGNING: 1152 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Rød
GPS-KOORDINATER: 33W 4707827 564083
KARTBLAD: 153 Stamsund–Svolvær
Kommentarer