Etter trivelig overnatting og deilig frokost (og første gangs besøk) i Trysil kjørte vi nordover i retning Drevsjø, etterhvert langs østbredden av Engeren. Ved Heggeriset i nordenden av Engeren kjørte vi inn på grusvei (bomvei) sørover langs vestsiden av Engeren. Hadde etter lesing av turrapporter forberedt meg på dårlig veistandard, men opplevde ikke veien så aller verst, dog var laber hastighet fornuftig på grunn av diverse potholes og desslike. Parkerte ved Tverrfjellsetra p-lomme der det stod infoskilt om turen opp til Tverrfjellet, karakterisert som "lett"., noe mitt turfølge uttrykte tilfredshet med. Fin og tydelig sti, først i frodig blandingsskog og senere over skoggrensen vekslende mellom ur og mykbunnsunderlag; veldig mye av sistnevnte faktisk, noe som var med på å gjøre turen både lettgått og der man hele tiden slapp å ha fokus på hvor sette neste steg.
Tverrfjellet 1209 moh. Litt av Engeren høyre. Trysilfjellet helt til høyre
Steinur bare på topplatået. Her åpnet det seg en formidabel utsikt, særlig flott i nordlig retning! Og la meg si det igjen; nordlige Hedmark har virkelig en flott, ja kanskje hos mange undervurdert; fjellverden! Særlig Sølenmassivet ruvet skikkelig i nordvest, men også Rondane og markante enkeltfjell som Elgspiggen og Sølnkletten tok seg flott ut.
Kjølig på toppen, kun 14 grC da vi startet og sikkert ikke mer enn 10-11C her oppe, i tillegg til kald vind fra nordvest, så ekstra tøy kom på og toppoppholdet ble ikke særlig langvarig.
Tendens til høstfarger allerede, muligens forårsaket av den langvarige tørken. Vi tok oss god tid på veien ned med inntak av sensommerens bær; både blåbær, multer, krekling og blokkebær gikk ned på høykant. En alle tiders tur der Bentes karakteristikk vel sier det meste; "den beste kommunetoppturen hun hadde vært (med) på". En sterk femmer..Kjørte etter tur den lange veien tilbake til Valdres, bl.a med nærmere kontakt med Rendalssølen, som i mine øyne er et av landets; i alle fall Sør-Norges, mer spektakulære fjellmassiver.
Kommentarer