Skarvflytindane og Austre Leirungstind fra Leirungsdalen (19.07.2018)
Skrevet av Kaare_70
| Kart |
|
|---|
| Bestigninger | Austre Leirungstinden (2288moh) | 19.07.2018 |
|---|---|---|
| Nord for Austre Leirungstinden (2260moh) | 19.07.2018 | |
| Skarvflyløyfttinden (2250moh) | 19.07.2018 | |
| Midtre Skarvflytinden (2154moh) | 19.07.2018 | |
| Midtre Skarvflytinden Søre (2130moh) | 19.07.2018 | |
| Skarvflytinden N1 (2077moh) | 19.07.2018 | |
| Skarvflytinden N2 (2072moh) | 19.07.2018 | |
| Nørdre Skarvflytinden (2073moh) | 19.07.2018 | |
| Søre Skarvflytinden (2210moh) | 19.07.2018 | |
| Tjønnholsoksle (2145moh) | 19.07.2018 |
Dag 0 og 1 av sommerturen 2018.
Årets sommertur i Jotunheimen var lagt til Gjendealpene, og vi var tre som på mange måter skulle kopiere ruta to av oss gikk tilbake i 2001, men denne gangen med langt skarpere planer. Som sist, parkerte vi like nord for toppen av Valdresflya, og planen var å gå inn Leirungsdalen til Gjendebu, med retur med Gjendebåten og korresponderende buss. Denne gang var sekkene stappet med både bre- og klatreutstyr for to flotte ryggtraverser, og værmeldingen borget sannelig for suksess.
Som sist la vi ruta sør om Raudhammaren for å spare den lange anmarsjen gjennom den ytre delen av Leirungsdalen. Allerede ved passering av Raslebekken ante vi at Leirungsåa kunne bli stri å passere, og vi innstilte oss på vading som sist. På veg mot Raudhammaren ble vi gledelige tilskuere til en flott fjelljo som tydelig ville ha oss bort fra ungene, et usedvanlig vakkert og sjeldent syn, selv for de to av oss som er hobbyornitologer. Vi såg også et lite lemen og flere store mus eller jordrotter her.
Det var flott å komme over skardet og se inn i den vakre Leirungsdalen, som vi forrige gang stiftet bekjentskap med på ski i pinsen 2013. Selv var jeg mest overrasket over at det var såpass kort avstand ned til elva, både i høyde- og lengderetning. Vi såg oss ganske snart ut et brukbart vadested like ovenfor en grusbanke, hvor elva var på sitt bredeste. Det var bare det at vannet var helt grått av slam, og vi kunne ikke vite om den gikk i legg- eller lårhøyde. Ikke hadde vi staver heller, noe som ville ha vært en fordel både ift. sondering av dybde og balanse.
Uansett så var det bare å få av sko, sokker og bukse og ta sjangsen. Kameraten var tøff som gikk først, og det virket først lovende ved sørbredden hvor vannet rakk til knes. Imidlertid slet vi mye mer inn mot nordbredden hvor det både var dypere og mer strøm. Løsningen ble å stavre seg motstrøms oppover et lite stykke og våge seg forsiktig mot nordre bredd på et annet punkt. Vi andre pustet lettet ut når kameraten greide å komme i land, og vi konsentrerte oss maksimalt om å ikke skli eller snuble på steinbunnen. Det gikk heldigvis bra med alle, og en viktig milepæl var bokstavelig talt passert!
Innover dalen gikk det oppskriftsmessig, men vi visste at det kunne komme regnbyger etter en start i skikkelig finvær. Så kom da også en kraftig byge en times tid, som gjorde oss gjennomvåte. Lurest var nok han som gikk videre i underbuksa hele tiden etter vadingen, for han hadde minst å tørke etterpå.
Vi ankom den planlagte teltplassen strategisk under Tjørnholsoksla, etter om lag 4 timer på tur. Da var vi gjennomvåte og kalde, ikke bare etter regnet, men også etter passering av et stort antall flomstore bekker. De var nok store både pga. regnet, men aller mest pga. kraftig smelting av breene denne varme sommeren.
Selve teltplassen var en ryddet grusflate med en liten ringmur, et stykke før den nedre Leirungstjørna. Været hadde heldigvis lettet, og vi hadde praktfull utsikt mot Kalvehøgdene med de vakre, men akk så blå Leirungsbreane nedenfor.
Den kvelden ble det tørking av klær, inntak av kalorier og hvile på to av oss, mens kameraten måtte få med seg de to nederste 10-metringene nedenfor Skarvflyløyfttinden. Det gikk oppskriftsmessig, om enn med endel HMS-vurderinger alene over breen.
Første skikkelige turdag opprant som meldt, med flott vær for "arbeid i høyden". Planen var å få med oss Skarvflytindane og avslutte traversen over Austre Leirungstind. Vi pakket sekkene med fullt klatreutstyr for utfordringen opp til Midtre Skarvflytind. Vi kom oss av gårde fra teltet ca. kl. 07:30 og visste at det ville bli en drøy rundtur.
Fra Leirungsdalen går normalvegen til Skarvflytindane over Tjørnholsoksla, og toppen her passerte vi kl. 09:20 etter rolig tempo. Her var vi alle tre i pinsen 2013, så det gjorde ikke så mye at sikten var begrenset av noe morgentåke som hadde kondensert rundt oss. Vi visste også at den snart ville forsvinne av solvarmen. Etter en god matpause nedenfor toppen med rekognosering ang. veien videre, tok vi oss ned drøye 150 høydemeter til den vesle breresten og gikk over denne på skoa, så høyt oppe som vi turde pga. tiltakende bratthet.
Fra breresten tok vi inn på ryggen som går nord og nedover fra Søre Skarvflytind. Vi tok like godt på oss seler og hjelmer her, for nå kunne det være aktuelt med både sikring og steinsprang. Det gikk greit opp den nederste bratte delen av ryggen, og etter hvert på skrå opp på selve Skarvflytindryggen. Her åpnet den mektige utsikten mot Knutsholet seg for oss, og ikke minst mot tinderekka i vest. Vi traverserte greit nord over sekundærtoppen og videre til innsteget for klatringen under Midtre Skarvflytind, som i det flotte været ikke virket særlig truende, snarere vennlig og innbydende. Her ble det ny matpause, for vi ville ikke ta med oss sekkene videre.
Den høydesterke kameraten gikk den nederste og enkleste halvdelen av klatreetappen usikret før han tok opp oss på dobbelttau. Fordi vi bare hadde med et 50m-tau fikk vi tre korte taulengder til topps. Den enkleste ruta er godt beskrevet her på Peakbook, og traverserer først et stykke mot venstre (nordover) før den fortsetter noenlunde rett opp til toppvarden. Vi koste oss i finværet og brukte om lag en time på klatringen til topps på Midtre Skarvflytind, hvor vi stod ca. kl. 13:20.
Vi ønsket alle å få med oss nordtoppen også, og vi brukte en halvtimes tid hver veg, samt tid til å studere utsikten her mot kanten av Gjende. Både Bukkelægeret og Memurubu var godt synlige fra toppen, samt selvfølgelig hele tindepanoramaet i nord.
Etter rigging av rappellfeste tilbake på hovedtoppen, var jeg førstemann ut og ned, og under de fine forholdene var det bare gøy. Jeg rappellerte rett ned til en av standplassene vi brukte på veg opp, og så kom de andre etter. Traversen sørover gikk som sist på dobbelttau, og så enkelt ned til sekkene ved innsteget, hvor vi var tilbake kl. 15:30.
Etter nytt påfyll av mat og drikke gikk vegen tilbake til der vi kom opp fra breresten, og endelig var vi skikkelig videre på rundturen. Det gikk bratt men greit opp til Søre Skarvflytind, hvor vi ankom kl. 16:25, stadig i kjempefint vær. Så gikk det lett videre på 35 min. til Skarvflyløyfttinden, hvor to av oss kokte kaffi og nøt finvær og utsikt, mens den høydesterke 10-metersamleren fikk med seg sekundærtoppen like nedenfor. Denne gikk overraskende lettvint, og han var tilbake på hovedtoppen før vi fikk sukk for oss. Dermed fikk også han tid til en god strekk.
Videre gikk det selvsagt radig det flate partiet vest for Skarvflyløyfttinden, og vi fikk flott utsikt mot de tre sekundærtoppene i sørøst. Svapartiet under Austre Leirungstind var også kurant i det tørre været, og kl. 18:30 stod vi igjen på denne kremtoppen som to av oss besøkte i 2001. Snakker om flott rundskue i finværet, med Knutsholet og Leirungsdalen som blikkfang. Ikke rart når tinden er nr. 25 i landet og den høyeste utenom stortoppene*, faktisk 2m høyere enn Snøhetta.
*I løpet av 2021 har det blitt to endringer på pf≥30m lista, ved at Keilhaus topp ble "oppgradert" til pf=34m og at Austre Memurutind ble "nedgradert" til 2299moh. Antallet topper på stortopp-lista er fremdeles 24, men nå er altså Austre Leirungstind nr. 26 i landet.
10-metersamleren hadde en utestående topp vestover under Vestre Leirungstind, mens vi to andre tok rake vegen langs sørøsteggen fra toppen og direkte ned moreryggene til teltet. Her fant vi faktisk halen til en bombekastergranat (merket "dnf" - det norske forsvar?), som antakelig stammer fra tyskernes "treningsleir" i området.
Vi dumpet ned ved teltet rundt kl. 20:00, etter ca. 12 ½ timer på tur, og kameraten ankom en halvtimes tid etter. Det er ingen overdrivelse å si at middag og god drikke gikk ned med stor appetitt, og det var herlig å slappe av etter en 100% vellykket dag.
Men vi kunne ikke roe oss så lenge, for skulle turplanen for neste dag la seg gjennomføre, måtte vi komme oss ned i Svartdalen for natta. Om lag kl. 21:30 var vi derfor i gang igjen med full oppakning og på veg mot Svartdalsbandet. Hittil hadde vi ikke truffet folk, men øverst i Leirungsdalen passerte vi faktisk to telt. Det var drygt til bandet, men smellvakre omgivelser i kveldslyset, og kl. 22:45 fikk vi første utsikt ned i dalen.
Vi tok sikte på å komme til nordenden av den sørligste Svartdalstjørna, for her visste vi om en fin teltplass. Denne fant vi, og når vi endelig kunne dumpe sekkene og få opp teltet, var klokka passert 23:30. Den store tabben min denne sene kveldstimen, var at jeg ikke inntok enda en middag, eller i alle fall et par brødskiver. Det skulle jeg få merke på turen dagen etter.
Kommentarer