Denne turen hadde stått på blokka siden jeg flytta til Ålesund i 2010 og leste om turen som Geir I og Svein Myhre hadde gått i 2004 på den nå nedlagte sida Fjell i Nordvest. Etter rask rådslaging kvelden i forveien ble jeg og Jon enige om at dette ville bli en passende start på sommerferien. For å slippe å stå opp altfor tidlig pakket vi derfor turbagene og kjørte til Romedalen etter jobb på fredags kveld. Her satte vi igjen sykler oppe ved setra og slo opp teltet ved elva litt lengre nede i dalen. Vekkerklokka ble satt på 0400. Etter kun en halvtimes forsoving, et par kopper kaffe og matpakke smurt kvelden i forveien, kom vi oss avgårde fra teltplassen før 0500 og kjørte ned til turstart i Follestaddalen.
I det som vel er tidenes tørke og regnversperiode hadde det prestert å regne litt på morrakvisten. Selv om alt av myrer var helt uttørket, ble vi derfor klissvåte fra livet og ned på vei opp mot Årsæterhornet. Grei trasking i en del ur opp mot Årsæterhornet. Oppe på toppvarden smalner eggen inn og en må etterhvert klyve ned en hammer og videre forbi noen pinakler. Her var det fortsatt klissvått og sleipt overalt. I tillegg hadde jeg gjort tidenes skoblemme og tatt på five ten amnarsjskoene med helt nedslitt mønster. Dvs. samme grep som på en klatresko og helt ubrukelig på våt mose og gress. Vi valgte derfor å omgå denne delen av eggen ved å gå ned ei renne mot venstre og gå opp på ryggen igjen like før Søre Kjerringa. Herfra var det sti og grei skuring til Kjerringa hvor vi tok matpause, vridde opp sokkene for andre gang (dette ble fast innslag på hver pause resten av dagen) og tok på klatreselene. Videre mot Mannen visste vi ikke helt hvordan terrenget ville være, men vi valgte å følge eggen. Her kan man spare litt tid ved å gå litt ned igjen mot Romedalen og traversere på nedsida av eggen.
Like etter at du kommer ut på ryggen/eggen mot Mannen er det to korte hammere som for de fleste nok vil kreve at det rapelleres. Du kommer ned begge to på en 30 meters rapell.
Eggen videre mot Mannen er fin, og har et litt smalere parti før det bratner til opp mot toppen. Bratta begynner med en ca 5-6 meters klatrepassasje rundt grad 4, litt avhengig av hvor du velger å gå. Deretter er det litt klyving og et lite opptak til på noen meter. Begge disse kan gås i en taulengde. Etter det er det gåing og lett klyving til topps.
Fra toppen av Mannen fulgte vi eggen videre mot nordvest. Her var det litt klyving over et lite skar. Deretter valgte vi å klyve oss på skrå til høyre nedover noen gresshyller og tilbake til eggen. Her hadde det muligens vært bedre å holde mer rett nordover fra toppen for å unngå traversen langs hyllene. Bildet over er for øvrig fra klyvinga videre nedover eggen etter skråtraversen.
Mot Søre Raudfonntind (som er en trippeltopp). På eggen fra mannen er det ett punkt til ned en hammer som sees på ryggen på neste bilde hvor sikring anbefales. Eventuelt en kort rapell. Grei klyving over trippeltoppen, men med mye våt mose og gress som var mer enn utfordrende nok med mitt fottøy. Surra bort mye tid på at jeg lå og klamra me fast i ymse vegetasjon mens Jon gikk oppreist, for å si det sånn...
Straks på Midtre Raudfonntind 1005 med Søre Raudfonntind tv., Mannen i midten og Kjerringa th. Nedklyving langs ryggen fra siste av de tre Søre Raudfonntindane som vi ser i bildet var for øvrig grei, men veldig mosebegrodd. Opp til Midtre Raudfonntind 1005 var det stort sett bare trasking.
Ned fra Sveddalstinden var det definitivt rapellterreng. Vi kløv kanskje 30-40 meter nedover eggen til vi fant to gamle rapellslynger som begge var kappet. Rigget et nytt feste i de samme blokkene som var brukt fra før og backet opp med en kile i blokka bak. Det vibrerte i samtlige tre blokker da vi bankene på den ytterste. Det ble derfor satt en backup i en fast blokk lengre opp før Jon fikk gleden av å rapellere først ned langs eggen. Etter 30 meter kom han ned på ei hylle der det hang en ihjælmorkna og muggen gammel slynge rundt ei blokk (tipper det må være den fra turen til G og S i 2004). Tok en ny rapell på 30 meter herfra. Før vi kløv ned den siste biten (bildet over). Tipper det ikke har vært mer enn to lag ned her de siste ti årene basert på tilstanden på de to slyngene vi fant.
Etter dette var det fin rygg/eggvandring mot Høgehornet. Her sikra vi litt oppover i greit klyveterreng med en kort klatrepassasje rundt grad 3-4 like før vi kom inn på normalruta fra nordvest. Bildet er tatt fra toppen mot den stilige ryggen som strekker seg i retning Romedalen.
Nedklyvinga ned normalveien på Høgehornet følger først venstreryggen sett nedover fra toppen og skråer deretter ut på ryggen som sees i skille sol/skygge. Nokså utsatt men grei klyving ned her. Videre fulgte vi eggen mer eller mindre slavisk. Det ga et par skikkelig smale, fine passasjer (som kan omgås i vestsida).
Kommentarer
Tittel mangler
Skrevet av LarsStorheim 25.07.2018 17:23Flott med detaljert beskrivelse av en tur som står høyt på ønskelista!