Rimpfischhorn (19.05.2018)

Skrevet av hmsv1 (Hannah Vickers) GSM

Startsted Britannia hut
Turtype Randonnée/Telemark
Turlengde 7t 00min
Distanse 18,3km
Høydemeter 1518m
Kart
Bestigninger Rimpfischhorn (4199moh) 19.05.2018

Rimpfischhorn er en topp som jeg fikk øye på for første gang i 2002. Da var det min aller første gang i Alpene og jeg var på tur til Strahlhorn fra Britanniahytta. Jeg synes fjellet så veldig kult ut med sin bratte østvegg sett fra denne siden. Helt siden da har jeg hatt lyst til å bestige det og nå hadde tiden endelig kommet for å få det til. Som en bonus var det også en 4000m-topp som jeg ikke hadde vært på enda og jeg har blitt stadig mer interessert i å samle på disse toppene ila de siste årene….

Etter turen til Mont Buet kjørte vi videre fra Frankrike til Sveits, spiste lunsj i nærheten av Martigny og så fortsatte turen opp til Saas Fee. Vi visste at Felskinnheisen skulle gå 16.30 og den var den eneste som gikk i dag så det var viktig å rekke den – ellers ville vi bli nødt til å gå opp 1200hm på ski, noe som ikke fristet så mye nå som vi hadde gått 1800hm på Mont Buet og beina hadde fått slappet av i flere timer på vei hit! Det vi ikke hadde fått med oss var at parkeringsplassen i Saas Fee var på motsatt side av den lille byen og det var faktisk ganske langt å gå for å komme oss dit. Vi traff noen lokalfolk underveis som hadde tipset oss om at vi hadde litt dårlig tid hvis vi skulle rekke heisen så da måtte vi nesten spurte bort til heisen i skisko med både tung sekk og skiene i hånden. Da var det veldig bra at Rob er i skikkelig god form så han sprang i forveien for å prøve å skaffe heisbillettene og spørre operatøren om de kunne vente litt mens jeg var fortsatt på vei dit! Alt gikk bra og vi rakk å få plass på heisen :)

Da vi hadde kommet opp i 3000 meters høyde igjen var det en god del kjøligere enn nede i Saas Fee, men det var ikke kaldt. Nå var det kun en halvtimes spasertur på ski for å komme oss til Britanniahytta og den var ganske lett siden det var tråkket en løype og den var nesten helt flat. Det var ca. halv seks da vi var fremme på hytta og det så ut til å være ganske folksomt der med både fotgjengere og skifolk som skulle bo på hytta. Etter å ha sjekket inn og fått tildelt nummer på sovesalen, var det nesten tid for å spise middag, så kvelden gikk rimelig fort. Frokost skulle serveres kl.5 neste morgen, så de fleste folk hadde lagt seg før kl.21. Passet helt greit for meg, jeg liker å sove tidlig! Men jeg var mest spent på om jeg skulle sove i det hele tatt siden dette var min første natt i høyden etter kun 2 dager siden jeg hadde landet i Geneve. Jeg hadde ikke store forventninger om å sove egentlig.

På Allalinbreen litt etter kl6
På Allalinbreen litt etter kl6
Soloppgang på Allalinbreen. Bilde tatt av Rob Jarvis
Soloppgang på Allalinbreen. Bilde tatt av Rob Jarvis
På vei sørover Allalinbreen, Rimpfischhorn er dekt av tåkeskyer med Strahlhorn til venstre
På vei sørover Allalinbreen, Rimpfischhorn er dekt av tåkeskyer med Strahlhorn til venstre
Rimpfischhorn rett frem!
Rimpfischhorn rett frem!
Vekslende skydekke på vei opp mot Allalinpass
Vekslende skydekke på vei opp mot Allalinpass
Flott skiføre på Mellichbreen
Flott skiføre på Mellichbreen
Fortsatt i skyggen på vestsiden av Rimpfischhorn
Fortsatt i skyggen på vestsiden av Rimpfischhorn

Dessverre viste det seg at jeg hadde rett og det ble lite søvn på meg selv om det hadde vært rimelig stille i sovesalen hele natta. Jeg var supertrøtt da vekkeklokkene begynte å ringe – og vi fikk ikke noe god kaffe på frokost heller! Ikke den mest optimale start på en lang dag, men men….. Været var omtrent som det skulle være; noen snøbyger helt frem til kl5 men det skulle klarne opp etter hvert. Jeg tror noen folk ble litt lurt av de lave tåkeskyene ute og ombestemte seg for en alternativ tur. Vi stolte på værmeldingen alikevel og fortsatte med planen om å bestige Rimpfischhorn via sin vest-sørvest-rygg. Det var en lang innmarsj for å komme oss opp til Rimpfischsattel (4000moh) der vi skulle ha skidepot og begynne klatringa, men med slak stigning hele veien var det bare å kose seg og nyte de vinterlige forhold på breen. Fra hytta måtte vi kjøre ca. 100hm ned til breen før det ble på med skifeller og tau. Til tross for meget flatt lys var det ganske enkelt å se gamle spor så det gikk greit å kjøre uten hodelykt. Og så hadde vi en lang etappe med liten stigning oppover breen. Jeg som var stuptrøtt, var ganske glad for at det var en lett start på dagen. Følte meg ikke våken i det hele tatt, men det hjalp litt at sola var på vei opp så det var nydelig å se på den fargerike himmel og nyte omgivelsene. Det var mye folk som fortsatte oppover Allalinbreen mot Strahlhorn men relativt få som gikk mot Allalinpass etter ca. 3.5km fra hytta. Her var det fortsatt slak stigning, men det var bare et lite dryss av nysnø på et ellers hardt underlag og det gikk akkurat greit å gå uten skarejern. Det tok ikke så mye tid før vi hadde kommet frem til Allalinpass der vi hadde en liten pause. Det var uansett en sur vind som blåste rundt, så verken jeg eller Rob hadde lyst til å stå i ro i altfor lang tid! Derfra gikk vi en liten travers rundt nordenden av fjellet og så var det kanskje 50hm nedover før vi kunne begynne neste etappen opp Mellichbreen på vestsiden av Rimpfischhorn. Her var det egentlig ikke så mye å se i en liten stund pga tåke, men den lettet etter hvert og snart fikk vi gå i deilige pudderspor og samtidig nyte en flott utsikt mot Matterhorn! Ikke så verst. Men jeg kjente på at jeg ikke var akklimatisert og det var jævlig tungt å gå. Hver eneste kick turn krevde mye mer energi sammenlignet med å vende seg 3000m lavere på et vanlig Kvaløyfjell. Det eneste jeg kunne gjøre var å bare gå og holde et jevnt tempo innimellom. Jeg gledet meg til å komme opp til Rimpfischsattel der vi skulle ta av skiene og gjøre noe mer artig :)

Et taulag bak oss kommer opp til skidepot fra Rimpfischsattel
Et taulag bak oss kommer opp til skidepot fra Rimpfischsattel
Noen folk i god fart nedover
Noen folk i god fart nedover
Lett klatring på eggen (bilde tatt av Rob Jarvis)
Lett klatring på eggen (bilde tatt av Rob Jarvis)
Rob ser mot toppen fra eggen
Rob ser mot toppen fra eggen
Et lite tilbakeblikk mot eggen
Et lite tilbakeblikk mot eggen
På toppen av Rimpfischhorn!
På toppen av Rimpfischhorn!
Andre folk på vei over eggen
Andre folk på vei over eggen
Noen første svinger ned fra renna (tatt av Rob)
Noen første svinger ned fra renna (tatt av Rob)

Jeg husker ikke hvor mange timer vi brukte fra hytta og opp til Rimpfischsattel, men jeg vet at sola skinte da vi var endelig fremme og det var en kjempeflott utsikt mot bl.a. Dufourspitze og Lyskamm. Siden det var så mye pudder var det lite vits å ha skidepot helt nede på flata, så vi gikk et stykke lenger opp mot renna for å unngå å traske i dyp snø. Omtrent der det begynte å bli litt for bratt for å gå på ski tok vi en ordentlig pause og tok ut spade, søkestang og alt annet fra sekken som vi ikke trengte for å klatre de siste 200hm på eggen opp til toppen. En fyr som var på solotur hadde kommet opp litt tidligere enn oss så vi fikk bruke hans spor – ellers ville det vært litt tungt å tråkke helt nye spor opp renna. Omtrent halvveis opp renna gikk vi ut på eggen på venstre siden. Det var en liten travers for å krysse over og gå opp en fin snødekt flanke i vestsiden men ikke noe vanskelig som måtte sikres. Det var såpass mye snø her at det ble en enkel og bratt fottur opp til siste eggen som krevde lett klatring men det var ikke noe mer enn ca. 20hm. Jeg synes ikke at skisko med stegjern er en optimal kombinasjon for å klatre i, særlig når det er litt miksklatring og ikke bare snø/is, men det gikk bedre forventet og vi var snart på vei over siste eggen til toppen. Her var det fin ryggvandring, stupbratt på høyre (østsiden) og litt bratt på venstre siden også. Elsker slike turer :)

Og så var vi plutselig på toppen. Og utsikten både nordover og sørover langs den kvasse eggen var veldig kul. Toppen var ikke helt fri for skyer, men det gjorde det litt mer atmosfærisk. Selve toppen var ikke så romslig så det var heldig at det var kun oss og en annen fyr der. Omtrent 10 minutter seinere kom flere folk på tur over eggen (som er forresten et kult bildemotiv) men da var vi allerede klare for turen ned. Kanskje en halvtime seinere var vi tilbake på skidepoten og hadde ganske god tid for å bytte fra stegjern til ski igjen. Det jeg ikke hadde skjønt var at nysnøen hadde blitt ganske fuktig i sola og snøen hadde tendens til å feste seg til skiene etter bare noen få svinger så vi måtte ta en rask pause til for å skrape bort all snøen før vi fortsatte med å kjøre ned mot Allalinpass. Som forventet ble det nydelig skikjøring i puddersnø før skiføret ble litt mer skareaktig og etter hvert bare sugeføre. Skikkelig sugeføre! Sola var nå intens og jeg var litt ubestemt på om jeg ville kjøre i t skjort eller dekke armene fra det sterke sollyset…. Til slutt ble det nedkjøring i t-skjort, men jeg tok på meg faktor 50 solkrem først! Siste delen av turen ned på breen krevde ikke så mye skikjøring, men for å holde farten oppe i den tunge snøen var det lurt å benytte oppsporet der det sugde litt mindre. Det var akkurat nok helning nedover så det var heldigvis ikke så mye staking bortover. Og så opp siste bakken til Britanniahytta som avsluttet turen med 1500hm til sammen. Vi tok en 20-minutters pause inne på hytta for å spise/drikke før vi gikk ut igjen for å kjøre ned alpinbakken til Saas Fee. Ble litt uheldig med tåke da vi gikk fra hytta, men etter å ha tapt litt høyde var det bra med sikt igjen og det var til og med sol da vi helt nede i Saas Fee. Vi holdt oss mer eller mindre til alle løyper i skianlegget for å unngå å kjøre ned på sugeføre! (løypa var for øvrig ikke nytråkket men snøen her var bedre komprimert enn utenfor så det var bedre skiføre). Nå var det bare å traversere byen i skisko igjen – kanskje det jeg hadde gruet meg mest til og etter omtrent 25 minutter var vi endelig tilbake på parkeringsplassen, kun 23 timer etter at vi ankom dagen før. Tusen takk for en topp dag Rob!

Rob nyter fin puddersnø på vei ned fra Rimpfischsattel
Rob nyter fin puddersnø på vei ned fra Rimpfischsattel
Maipudder i Alpene er ikke så ille :)
Maipudder i Alpene er ikke så ille :)
Vestsiden av Rimpfischhorn. Noen folk tok skiene med til toppen!
Vestsiden av Rimpfischhorn. Noen folk tok skiene med til toppen!
Nedkjøring i alpinbakken før vi kom helt ned til Saas Fee
Nedkjøring i alpinbakken før vi kom helt ned til Saas Fee
En løsning på manglende snøbruer, Saas Fee-stil. Bilde: Rob Jarvis
En løsning på manglende snøbruer, Saas Fee-stil. Bilde: Rob Jarvis
Hovedgata i Saas Fee er ikke akkurat folksom....Bilde: Rob Jarvis
Hovedgata i Saas Fee er ikke akkurat folksom....Bilde: Rob Jarvis

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.