Skrimfjella øst: Stølefjell, Evjuseterfjellet ... (02.04.2018)
Skrevet av Nils (Nils Haugene)
| Startsted | Støle parkeringsplass (600moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Støle parkeringsplass (600moh) |
| Turtype | Fjellskitur |
| Turlengde | 6t 00min |
| Distanse | 18,2km |
| Høydemeter | 662m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Stølefjell (750moh) | 02.04.2018 09:55 |
|---|---|---|
| Stølefjellet Nordvest (743moh) | 02.04.2018 10:41 | |
| Stølefjellet Nord (742moh) | 02.04.2018 10:54 | |
| Stølefjellet (739moh) | 02.04.2018 11:06 | |
| Evjuseterfjellet Østtoppen (757moh) | 02.04.2018 11:36 | |
| Evjuseterfjellet (758moh) | 02.04.2018 11:46 | |
| Nord for Støleseter (650moh) | 02.04.2018 12:53 | |
| Fantefjell (700moh) | 02.04.2018 13:34 | |
| Svarttjernhaugen (669moh) | 02.04.2018 14:17 | |
| Dulpeknatten (663moh) | 02.04.2018 14:41 | |
| Andre besøkte PBE'er | Digerhaugveien bom (150moh) | 02.04.2018 08:35 |
| Støle parkeringsplass (600moh) | 02.04.2018 09:06 |
Det var nå 2. påskedag, og siste dag med strålende solskinn fra skyfri himmel. Så og si hele påsken hadde det vært slik i Sør-Norge, uten at vi hadde utnyttet det fantastiske været noe særlig. I en ellers hektisk hverdag er det godt å slappe av uten mye planer i blant. Men nå måtte jeg smi mens jernet ennå var varmt...
Klarvær gir ofte kalde netter vinterstid, men nå var det april, og allikevel var det nedi tosifret antall minusgrader under kjøreturen fra Lier. Da jeg var framme på Støle parkeringsplass viste termometeret i bilen -9 grader, enda solen var kommet et stykke opp på himmelen. Tar litt tid før sola får tint opp et frossent landskap foreløpig... Veien opp til parkeringen var forøvrig avgiftsbelagt med 70 kroner i en automatbom, hvor man betalte med kort.
Idag valgte jeg noen eldre fjellski med stålkanter, men skiskoene var splitter nye, så jeg var spent på hvordan de ville funke. Jeg regnet med hardt føre, og det stemte, så fjellski var godt valg for meg som skulle gå litt ute i terrenget også.
Det var nylig kjørt opp løyper over Stølefjell (750), og jeg ville starte rundturen med den toppen. Siden snøen var så hard, gikk jeg på beina opp den første bakken fra parkeringsplassen. Litt brutal start en kjølig morgen, men jeg fikk da fort opp varmen i hvert fall. Det ble knapt spor etter meg i snøen. Dette var jo som å gå på en vei, noe det for øvrig er på sommerstid når det ikke er snø og skiløype her.
Første brattbakken gikk fort unna, og jeg tok på skiene der løypa forlot traseen til grusveien under snøen. Herfra fulgte jeg de nypreppa skisporene hele veien til topps på Stølefjell (750), for løypa går faktisk kun få meter fra høyeste punkt. Jeg hadde smurt på blå voks under skiene, men den ble fort skrapt av i de harde sporene. I de verste bakkene tok jeg igjen av skiene. Etter hvert som jeg kom høyere, økte den kalde nordavinden på, men utover dagen dabbet denne vinden av igjen, heldigvis.
På toppen av Stølefjell (750) var det snaut, så utsikten var vid. Skyfri himmel så langt man kunne se, og selv om nordvinden fortsatt var kald, begynte sola nå å lunke litt. Dagens første topp var i boks.
Jeg fortsatte nedover mot nordvest, og fremdeles i skiløypa. Det gikk radig mot innsjøen Hesteskoen selv om det var ganske så slake bakker. Jeg måtte til og med ploge litt da jeg hadde liten lyst til å tryne på den harde snøen.
Ved neste innsjø, Svartevann, var det slutt på nedoverbakker for denne gang. Laveste punkt var nådd. Her skulle jeg også forlate de oppkjørte sporene, og bevege meg ut i terrenget. Og skaren bar godt. Noen steder var det så vidt jeg lagde spor etter meg, men i nordhellingene derimot var det løsere med tørr snø enkelte plasser. Allikevel var det sjelden jeg sank noe særlig nedi, og bare unntaksvis fikk jeg snø opp på ankelen.
Mitt neste hovedmål nå var Evjuseterfjellet. På veien dit plukket jeg noen mindre koller. Tre kuler på Stølefjellet ble først tatt. Alle så vidt snaue på toppen med noe mer trær i lesider og i søkk hvor det ikke var myr. Men sjelden tett skog. Noen trær hist og her, noen treklynger og noen åpne plasser. Litt av hvert, og egentlig herlig terreng å gå på ski i. Det slo meg mens jeg gikk der at jeg digger sånt skiterreng!
Det er ikke lange avstander her, så Evjuseterfjellet med sine to jevnhøye toppunkt nærmet seg plutselig. Vesttoppen er trig.punkt, og har høyden 758 moh på kartet. På eldre økonomisk kart står den oppført med høyden 757,48 moh. Nye kart med 1-meters høydekoter viser høyeste kote på 756 moh. Østtoppen har ikke høyde på noen kart, men kart med 1-meters høydekoter har høyeste kote på 757 moh. Altså 1 høyere enn vesttoppen... Her er det derfor usikkert inntil begge toppene er nøyaktig målt, så begge bør besøkes for de som vil øverst på Evjuseterfjellet.
Jeg stakk først oppom Østtoppen (757), før jeg noen minutter senere sto på trig.punktet (758) på Evjuseterfjellet. Nå unnet jeg meg noe drikke og en Kvikk Lunsj mens jeg betraktet de høyere Skrimfjella noe lengre vest. Styggmann (872) var godt synlig med steinhytta på toppen.
Fra Evjuseterfjellet satte jeg nå kursen sørover mot Store Stølevann. Det gikk greit helt i starten der det ikke var bratt. Fint å kjøre på skaren nedover... Så gjaldt det å unngå de verste skrentene og alle små stupene, for det er nok av de ned mot Store Stølevann. Litt krøkkete ble det nedover i skogen før jeg kom ned i et dalsøkk. Måtte gå sidelengs nedover, for her strakk ikke mine skiferdigheter til. I hvert fall ikke med fjellski. Skogen ble langt tettere og større her nede. Noe bedre ble det da jeg etter hvert var kommet til et bekkedrag, som jeg fulgte hele veien til Store Stølevann. Men jeg måtte virkelig passe på noen steder langs bekken, for plutselig dukket det opp 2 meter dype hull ned i bekken. Og disse hullene var store nok til at jeg hadde fått plass...
På Store Stølevann var jeg tilbake i oppkjørte skispor. Jeg tok en ny runde med solkrem i fjeset og mer drikke, før jeg fulgte løype gjennom den smale sundet Stølekilen. Rett før den smaleste delen av sundet, svingte jeg mot øst og ut i terrenget noen meter, og kom fort inn på en ny skiløype. Denne løypa passerte ikke så langt unna toppen Nord for Støleseter (650), så da ruslet jeg dit opp en tur.
Mye skog og lite utsikt på denne åsen. Der høyeste punkt ser ut til å være ifølge kartet, er nok ikke høyest på denne åsen. Da jeg nærmet meg toppen trodde jeg det var en hytte 50 meter lengre sørøst, men dette viste seg å være en kjempestein som er delt i to. Jeg gikk bort til steinen, og øverst på denne er høyere enn der toppen er ifølge kartet. Steinen er bratt på alle kanter, men mot sør lå snøen helt opp, så jeg klatret opp der og kom til topps på kampesteinen.
Jeg hoppet/akte ned fra steinen, og tok meg etter hvert bratt ned mot skiløypa like nordvest for Støleseter. Like etter at jeg forlot det svære steinen, dukket en kritthvit hare fram fra et hulrom under en liten granbusk. Artig å se dyreliv i skogen. Haren var definitivt raskere enn meg gjennom skogen.
Videre opp mot Fantefjell (700) gikk jeg i skiløype hele veien. Nå møtte jeg også andre skiløpere, selv om jeg hadde sett noen langt unna da jeg var på Store Stølevann. Det var tross alt lengre utpå dagen nå, og jeg begynte å nærme meg det store hytteområdet ved Darrebu i øst. Så nå forventet jeg mer trafikk i løypene.
På Fantefjell (700) var det mer åpent igjen og sikten ble videre. Jeg tok en liten stopp på trig.punktet, hvor det også var et par andre som nøt utsikten i sola. Fantefjell har 2 kuler til som er temmelig jevnhøye med trig.punktet, så jeg gikk over disse også.
Etter dette dreide jeg kursen østover. Fremdeles fulgte jeg løyper et stykke til. Noe opp og ned gikk det, før jeg rett nord for innsjøen Øyangen igjen tråkket ut i terrenget. På vei tilbake til bilen ville jeg nemlig ta med 2 koller til...
Først oppom Svarttjernhaugen (669), som hadde en kort, bratt kneik hvor jeg måtte gå sidelengs med skiene for å komme opp. Liten stopp på denne haugen før jeg tok meg ned på østsiden og skled bort til sørøstenden på Svarttjern. Derfra oppover mot dagens siste kolle: Dulpeknatten (663).
Oppover til Dulpeknatten varmet sola skikkelig. Snøen var kram og fuglene kvitret som de gjør på våren. Selv om jeg nå var litt sliten, koste jeg meg. Det går skiløype opp mot denne toppen også, og den passerer ikke langt fra høyeste punkt. Løypa går der stien er stiplet inn på kartet, så jeg kom inn på skiløypa rundt 150 meter før toppen.
Dulpeknatten (663) har et nokså flatt toppområde. 2-3 høydepunkt kniver om å være høyest. Utsikten er forøvrig fin, og spesielt hvis man trekker mot den stupbratte vestsiden. Der kan man igjen skue mot blant annet Styggmann (872). Jeg ble stående her en liten stund for å nyte utsynet og solvarmen mens jeg skrellet en appelsin. Men etter dette var det slutt på toppene... Nå var det kun løyper tilbake til bilen.
Jeg hadde ikke igjen så mye saft i beina de siste par kilometerne tilbake til parkeringsplassen. Godt det var mye nedover her. Det hjalp jo heller ikke at skiene var pokkers så bakglatte de bittesmå motbakkene jeg hadde igjen. Stor forskjell på feste og ikke feste når man begynner å bli fornøyd. Og fornøyd var jeg, aller mest i positiv forstand. Perfekt vær og glimrende skiterreng!
| Starttidspunkt | 02.04.2018 09:06 (UTC+01:00 ST) |
| Sluttidspunkt | 02.04.2018 15:05 (UTC+01:00 ST) |
| Totaltid | 5t 59min |
| Bevegelsestid | 4t 23min |
| Pausetid | 1t 36min |
| Snittfart totalt | 3,0km/t |
| Snittfart bevegelsestid | 4,1km/t |
| Distanse | 18,2km |
| Høydemeter | 549m |
Kommentarer