God gli og blå himmel i Kvam (17.03.2018)
Skrevet av Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startsted | Tokagjelet P-plass (364moh) |
|---|---|
| Turtype | Fjellskitur |
| Turlengde | 5t 24min |
| Distanse | 24,1km |
| Høydemeter | 1375m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Geitafjellet (970moh) | 17.03.2018 |
|---|---|---|
| Gråtindane (1105moh) | 17.03.2018 | |
| Ådni (1103moh) | 17.03.2018 |
Bratte flanker og flotte fjell
Stod tidlige opp og satte meg i bilen på vei til Kvamskogen. Været var kanonbra og jeg gledet meg til en lang og flott tur på noen noen nye topper. Hadde på forhånd planlagt en rute over Ådni, Gråtindane og Geitafjellet.
Brøytekantene var som vanlig høye på Kvamskogen. Jeg kjørte ned til Tokagjelet og parkerte her. Gjorde klar en liten dagstursekk, krysset veien og fulgte så skiløypen som går oppover gjennom den lille landsbyen av hytter på Byrkjesete. Det var en stund siden jeg var her sist. Opp til Myklavatnet tenkte jeg å ta en kort variant ved å gå direkte inn i Klypet like ovenfor Bjørngjelet. Her var det bratt og veldig skredutsatt. Ikke tale om! Her var det bare å snu og gå tilbake.
Gikk deretter opp normalveien ved Dusgjel. Her er det også bratt, og de fleste velger å ta av seg skiene og gå til fots opp her. Det var mange fotspor. Jeg synes likevel ikke det var noe problem å beholde skiene på beina opp her. Mener å huske at jeg tenkte det samme for noen år siden.
Kom opp på platået like sør for Solhellanuten og fulgte nå sporene videre inn i Klypet. Dette er en trang liten dal som går mellom Geitafjellet og Solhellanuten. Det kan være en skikkelig terrengfelle på dager hvor skredfaren er høy, så her bør man tenke seg om og vurdere før man går videre. I dag var ikke en slik dag.
Jeg kom omsider opp til Myklavatnet og holdt et greit tempo. Snømengden var solid. Her oppe var det hvitt over alt. Jeg krysset vannet over til Fugladalsvika videre opp et stykke på østsiden av høyde 968 før jeg rant ned Fugladalstjørnane. Her går også den kvistede løypen som jeg tror går mot Vending. Jeg kunne derfor følge denne løypen videre. Gikk over vann 902 og videre opp i Søre Fugladalen. Jeg hadde aldri gått her tidligere, og dette var en helt fantastisk flott dal.
Etter å ha kommet et lite stykke forbi høyde 1098, skrådde jeg opp mot nordøst og toppen av Ådni på 1103 moh. Hardt og isete partier oppover her, men ikke noe stress. Ankom varden på toppen, og tok en pause med litt mat og drikke. Skrudde av musikken på øret og nøt den totale stillheten i finværet.
Videre valgte jeg å holde høyden ved å gå sørover over punkt 1098 før jeg rant ned i skaret på nordsiden av Gråtindane. Opp her var de bratt, men heldigvis hardt og fint. Tok skiene på sekken og spente meg gode steg oppover. Lenger oppe var det veldig hardt og isete. Nesten så jeg skulle hatt stegjern. Klarte likevel å banke meg noen små trinn.
Vel oppe på nordryggen tok jeg på meg skiene og fortsatte opp til toppunktet på Gråtindane. Nå var solen i ferd med å gå ned, og stemningen var veldig pen. Fortsatte nedover sørsiden av fjellet mot Myklavatnet. Her flekket jeg av fellene. Snøen var hard og fin, og jeg fikk tatt noen kule svinger. Lenger nede satte jeg meg i hockey. I en litt vel stor hastighet over en rekke skavler, rant jeg et godt stykke ut på Myklavatnet. Etter å ha flekket på kortfellene og krysset vannet, gikk jeg opp nordryggen på Geitafjellet, som var siste toppen på programmet denne dagen. Småbratte partier opp her, men steinhardt og lettgått. Ankom omsider varden på toppunktet. Flott utsikt mot Norheimsund og Hardangerfjorden.
Fortsatte nå ned mot Klypet via sørsiden. Var på forhånd litt spent på akkurat denne nedkjøringen. Den var bratt og uoversiktelig i toppen. Jeg valgte å beholde kortfellene på mens jeg kjørte sikksakk nedover. Trengte å begrense tempoet noe for å holde oversikt. I tillegg var føret steinhardt, og jeg hadde ikke behov for å komme opp i høye hastigheter nedover her på fjellski.
Kom etterhvert ned i Klypet og fulgte nå sporene tilbake mot Dusgjel. Beholdt skiene på beina ned igjen her også. Hev i meg en kjeks og flekket av kortfellene før jeg gønnet på nedover den preparerte løypen gjennom hyttefeltet på Byrkjesete. Tempen hadde sunket litt nå. Føret var steinhardt og derfor helt konge. Kom ned til Tokagjelet, krysset hovedveien og ankom bilen på parkeringsplassen like før skumring. En flott tur og rute, som virkelig kan anbefales.
Kart
Kommentarer