På slektsbesøk på Skeidsvoll i Tresfjord etter klatring i Romsdalen/Isfjorden.
Jeg husker ikke om temaet Brurafølget kom opp etter ankomst eller om de lokale hadde gjort meg oppmerksom på fjellet og ryggen før, men ryktet gikk ut på alpin egg med horn som ingen hadde vært på. Jeg måtte opp å se.
Ryggen er snill forbi Nonsfjellet. Så kommer en over ei gammal forvitringsgrense, etter all sannsynlighet samsvarende med øvre isdekke under siste glasiasjon (eventuelt under gjentatte sådanne), og moroa begynner. Jeg var oppom samtlige tårn og bygde varde på et par. En spesielt spiss tagg var litt krevende, og jeg tipper at jeg var i overgangen mellom grad 4 og 5. Ettertida får ha meg unnskyldt om slik vurdering skyldes mye adrenalin.
Til topps, med fantastisk stemning på grunn av tåkeskyer. Tilbakelagt rygg antar dyriske former, og et bilde med stor B blir tatt. Retur av det kronglete slaget ned i Dalsbotnen.
Denne, samt Romsdalshorn i duskregn dagen før, markerte nok kulminasjonen av min soloklatrekarriære.
Noen måneder etter fant jeg en svært gammal geofaglig artikkel som trakk fram øvre glasiasjonsgrense som forklaring på de 'bizarre forme' eksemplifisert med Brurafølget!
Kommentarer