Ådnanipa (11.12.2017)
Skrevet av Stigun
Startsted | Tunes |
---|---|
Sluttsted | Tunes (45moh) |
Turtype | Fjelltur |
Turlengde | 2t 00min |
Distanse | 5,6km |
Høydemeter | 564m |
GPS |
Bestigninger | Ådnanipa (456moh) | 11.12.2017 |
---|---|---|
Åsheimsvarden (459moh) | 11.12.2017 10:50 |
Vinter på Vestlandet. Ville gå på Ådnanipa som er oppført både på Opptur Bergen og Opptur Hordaland listen. Kjørte til Tunes hvor jeg fant en parkeringlomme for (knapt)to biler. Fulgte traktorvei i vide slyng oppover, til alt hell med hjulspor etter traktor, som jeg litt lenger oppe traff på vei nedover med et stolt (antatt) barnebarn og en nesten like stolt (igjen antatt)
bestefar oppå. Greit med brodder, dessverre hadde jeg ikke med truger, som jeg lenger oppe hadde hatt god bruk for. Heldigvis hadde traktoren kjørt helt til endes på traktorveien. Videre gjennom tett granholt med lite snø. Over her ingen synlig sti og jeg tok nå ut i terrenget mer eller mindre rett mot toppen. Det ble en noe strabasiøs affære, da snøen her oppe hadde fonnet seg atskillig mer enn jeg trodde(på den annen side må det sant sies at mitt grunnlag for å ha noen som helst kvalifisert formening om dette nok var i tynneste laget..). Forsøkte å følge avblåste rabber, men lyktes ikke helt med det, og det ble slossing med bratte skrenter, einerkratt og - snøfonner. Ca 300 meter fra toppen plumpet jeg til alt overmål gjennom snødekket opp i en bekk eller kanskje heller et myrhull, ca til låret; dog såpass raskt oppe igjen at jeg ikke ble gjennomvåt, men ene buksebenet skiftet farge fra sort til brunlig humus..
Forsøkte å følge noen spor i sørlig retning, men disse fortsatte SØR, og ikke øst som jeg skulle, og peilet meg snart inn på oppsporene; atskillig lettere å gå nedover enn oppover på slikt underlag...
bestefar oppå. Greit med brodder, dessverre hadde jeg ikke med truger, som jeg lenger oppe hadde hatt god bruk for. Heldigvis hadde traktoren kjørt helt til endes på traktorveien. Videre gjennom tett granholt med lite snø. Over her ingen synlig sti og jeg tok nå ut i terrenget mer eller mindre rett mot toppen. Det ble en noe strabasiøs affære, da snøen her oppe hadde fonnet seg atskillig mer enn jeg trodde(på den annen side må det sant sies at mitt grunnlag for å ha noen som helst kvalifisert formening om dette nok var i tynneste laget..). Forsøkte å følge avblåste rabber, men lyktes ikke helt med det, og det ble slossing med bratte skrenter, einerkratt og - snøfonner. Ca 300 meter fra toppen plumpet jeg til alt overmål gjennom snødekket opp i en bekk eller kanskje heller et myrhull, ca til låret; dog såpass raskt oppe igjen at jeg ikke ble gjennomvåt, men ene buksebenet skiftet farge fra sort til brunlig humus..
Flott utsikt på toppen, som ikke var helt lett å definere, gikk for sikkerhets skyld innom alle potensielle toppknauser. Temmelig bratt ned på Arnasiden.
Forsøkte å følge noen spor i sørlig retning, men disse fortsatte SØR, og ikke øst som jeg skulle, og peilet meg snart inn på oppsporene; atskillig lettere å gå nedover enn oppover på slikt underlag...
Kommentarer