Priviligert ja, klatretur på Romsdalskysten en vilkårlig onsdag i september.
Klatretur på Skarsettinden med Brynhild, mange år siden sist. Anmarsjen var sikkert omtrent som da, sjøl om vi ikke kunne huske at det var såpass med buskas oppover der. Uansett, det bar rett opp mot målet, innsteget i skaret mot Skalten.
Sørryggen var som i minnet. Finfin klatring hele veien. Med det nye utralette 30 meters heltauet (lettvektsekspedisjon må vite) blei det fire taulengder denne gangen.
På returen fulgte vi den rødmerka stien som hadde dukka opp siden forrige gang. Grufsete vestvendt renne sikra med tau høyt oppe. Denne har jeg ikke gått tidligere, har heller fulgt rygg/egg (eksponert, men fine tak) litt mer mot nordvest. Her kunne muligens blitt en bedre merkarute-variant i toppen? Midtpartiet var det samme som før, sti som slynger seg ned bortimot loddrett skogsterreng, masse bjørkelegger som håndtak.
Under verste bratta fulgte vi rødmerkene ned søkket t.h. og nordover. Bratt, fuktig og sleipt, men "sti". Tidligere har jeg fulgt flanken vestover mot veien, kan erindre at det har vært litt krongling der også. Kom etterhvert ned til vassverket oppafor Skarset. Et kvarters spasertur langs veien i ettermiddagssola avvrunda en fin høsttur. Været var det ingenting å utsette på.
Benutzerkommentare