Suletind (19.09.2017)

Suletind ses fra store deler av Filefjellområdet der den markert rager opp. Motsvarende får man flott utsikt fra toppen, bare man unngår skyene som har en tendens til å legge seg der. Selv om været ikke var helt strålende, så ble tinden valgt som dagens turmål.

Fulgte veien inn til Gamlestøgo. Det dryppet noen regndråper som kom fra øst, mens i nord var det tilløp til blå flekker. Hvitmerket sti fra Gamlestøgo opp til der den møtte T-løypen fra Nystuen til Sulebu. Regnet ga seg.

Lett stigning oppover, så flater det ut og går litt nedover igjen mot Sulebu. En flokk med reinsdyr beitet der. Og lemen skvatt i alle retninger.

Fra Sulebu fulgte jeg T-løypen mot Breistølen rundt Øvre Sulevatnet og opp Suleskaret. Flatt lende til stigningen begynner i skaret. En elv må krysses, men det var uproblematisk selv om den våte sommeren og høsten nok ga mer vannføring enn normalt.

På vei opp Suleskaret så jeg etter hvordan jeg skulle legge løypen det siste stykket opp til Suletinden. Noen har gått opp fra NØ-siden, mens andre sier at det er lettest å gå rundt og gå opp fra V-siden. Jeg valgte det siste, og var ikke helt sikker på at det var rett valg ut fra den uren som jeg møtte. Men jeg fant små flekker med grus og vegetasjon mellom steinene og vant raskt høyde i stedet for å gå rundt. Kom til en varde og så noe som lignet på en mulighet for å komme seg opp. Litt klyving må man regne med på et sånt sted.

Så var jeg oppe. Litt tåkeslør dannet seg, men noe av utsikten var intakt. En større flokk med ryper lettet nedefra skråningen i NØ og fløy vestover. En tilsvarende flokk fløy østover. Fasinerende å betrakte flokker med fugl i flukt ovenfra. En ørn svevde inn og la seg over Suletind, mens en annen utnyttet de oppadstigende luftstrømmene ved Sulefjell.

Plan for nedstigning ble lagt. Jeg ville gå ned mot NØ og prøve å komme vestenfor Øvre Sulevannet og korte inn returen ved å sette kursen mer rett mot Gamlestøgo. Fant spor etter andre nedover og fulgte der det var lettest å gå. Klarte å unngå urer og fant bevokste felt å gå på. Men dette brakte meg mot høyre slik at jeg kom ned i Suleskaret igjen. I bunnen av dette var det faktisk bedre å gå enn der T-løypen er lagt.

Så da var det bare å følge samme vei tilbake forbi Sulebu og ned til Gamlestøgo. Tåkesløret vokste og slapp noen dråper i hodet på meg. Men skyen ble værende i Suletind-området. Traff på noen flere ryper, de satt i stien rett foran meg. Så forresten noen støvelspor som tilsa at noen hadde gått i motsatt retning av meg etter at jeg hadde gått der tidligere på dagen. Bortsett fra en jogger jeg traff ved Gamlestøgo og langs veien, var det ikke noen andre å se i løpet av turen.