Innerbergsalen (25.07.2017)
Skrevet av torehum (Tore Humstad)
Startsted | Innerberg (293moh) |
---|---|
Sluttsted | Innerberg (305moh) |
Turtype | Fjelltur |
Turlengde | 4t 17min |
Distanse | 13,0km |
Høydemeter | 1243m |
GPS |
![]() ![]() |
Bestigninger | Innerbergsalen (907moh) | 25.07.2017 |
---|---|---|
Nonsknubben (797moh) | 25.07.2017 | |
Midtre Stabben S2 (788moh) | 25.07.2017 | |
Søre Stabben (800moh) | 25.07.2017 |
Tur fra Innerberg til Innerbergsalen med innlagt befaring av ruta videre fra til Stabben. For å komme på Stabben, må det en del klyving til, og siden jeg gikk alene og heller ikke var kjent, bestemte jeg meg for å spare denne til en senetre anledning.
Jeg parkerte bilen der stien starter (lat/lon N63.1589256 Ø8.2147799) etter å ha kjørt 1,3 km på traktorveg østover fra gården Innerberg. Hvis du ikke har firehjulstrekk med høy bakkeklaring, er Innerberg (lat/lon N63.1640928 Ø8.1955321) et tryggere valg for parkering.
Turen opp gjennom skogen er forholdsvis bratt, men stien er god, tydelig merka og utsikten mellom trærne over til Halsa er upåklagelig. Stien kommer opp av skogen på en markert hylle. Herfra og oppover er stien ikke merka lenger, men dersom en holder seg godt til venstre (vestsiden), vil man få jevnest stigning, finne noen gode tråkk og unngå den verste steinrøysa. Husk å snu deg innimellom, for utsikta sørover og vestover er veldig flott.

Innerbergsalen er Sør-Norges høyeste øytopp. Fra toppen er det god utsikt videre mot Stabben samt mot Imarsundet og Soleimsundet. Jeg fortsatte videre mot Nonsknubben.
Ruta bort til Søre Stabben er lettgått og fin, men herfra begynner det å smalnes til. Jeg hadde tenkt å snu her, men var selvfølgelig nysgjerrig på ruta videre og gikk litt til.
For å komme til Midtre Stabben S2 måtte jeg først gå ned i et skar (som tilsvarer den tydelige renna man ser både fra Soleimsundet og Imarsundet). Derfra var det lett men luftig klyving opp til toppen av S2. Ruta videre mot Midtre Stabben S1 så verre ut. Fra der jeg stod, ved det som jeg senere har sett at Olepetter (Ole-Petter Andersen) har kalt "Chris' sva", kunne jeg rett og slett ikke se noen farbar veg. Siden jeg gikk alene og ikke var kjent i området, var dette et naturlig punkt å snu. Da jeg kom tilbake til Søndre Stabben kunne jeg se et tråkk som tydet på at S1 kan omgås ved å gå ned i renna på vestsiden og rundt toppen. Jeg anbefaler denne turbeskrivelsen for de som vil vite mer om resten av ruta til Stabben.


Jeg gikk tilbake til Nonsknubben. For å variere litt, gikk jeg ned de bratte gressbakkene til Fjellnesdalen. Neste gang vil jeg holde meg til stien tror jeg.
Kommentarer