Lynghalstinden (04.07.2017)  

De spisse "fortoppene" til Dalegubben blei spotta fra Saksa sist høst. Etter litt research av toppene falt valget på denne toppen.

Det store spørsmålet var om vi skulle ta med tau eller ikke. "Fotturer på Sunnmøre" graderer toppegga som klatring grad 3, men vi leste om flere som ikke brukte tau på tørt føre. Vi endte med å legge igjen tauet i bilen og la i vei opp Gunnar-råsa. Fulgte denne til over skoggrensa. Da forlot vi stien og gikk strake veien opp den store renna opp mot toppegga på Lynghalstinden. Gresset var vått etter mye nedbør de siste dagene, så litt sleipt i bratta. Kjekt med staver.

I det vi sto foran toppegga tenkte vi at vi burde tatt med tauet allikevel. Det småregnet litt, men var fjellet var rimelig tørt og friksjonen var god, så vi begynte veldig forsiktig å klyve oppover egga. Gode og solide tak hele veien, men eksponert terreng og ikke rom for store feil. Veldig morsom klyving/klatring. Et stykke oppover eggen ville ikke Marie fortsette lengre, og hun ventet tålmodig mens jeg kløyv til topps.

Etter å ha klappet på toppvarden var det bare å konsentrere seg og ta det meget piano ned igjen fra egga. Vel nede fra egga valgte vi å gå ned til stien som følger egga østover, over Grønnskredhammaren og ned til Sæbøneset. En super rundttur som blei avslutta med is på Sæbø.