Tindefjellryggen (12.05.2017)

Skrevet av mortodeg (Morten) GSM

Startsted Skålatårnet P (40moh)
Sluttsted Bødalseter (515moh)
Turtype Randonnée/Telemark
Turlengde 25t 46min
Distanse 43,0km
Høydemeter 3789m
GPS
Bestigninger Skåla (1841moh) 12.05.2017
Bings brekuppel (1880moh) 13.05.2017
Bings brekuppel N1 (1802moh) 13.05.2017
Bings brekuppel N2 (1800moh) 13.05.2017
Havaldetreet (1759moh) 13.05.2017
Lodalskåpa (2082moh) 13.05.2017
Nordøst for Skålefjellet (1907moh) 13.05.2017
Stryneskåla sørtoppen (1851moh) 13.05.2017
Tomefjellet (1838moh) 13.05.2017
Veslekåpa (1987moh) 13.05.2017
Andre besøkte PBE'er Skålatårnet (1835moh) 12.05.2017
Skålatårnet parkering (40moh) 12.05.2017
Steinvarde Bohrsbreen (1640moh) 13.05.2017
Bødalseter (585moh) 13.05.2017

Trodde jeg hadde avsluttet skisesongen, men så dukket det opp et værvindu og en forespørsel fra Sunnmøringen om å gå Tindefjellryggen, den bre-dekte ryggen mellom Skålatårnet og Lodalskåpa. Passa egentlig ikke med hverken jobb eller hjem, men fikk det til likevel. Gøy med litt skikkelig prosjekt-tur, var en stund siden sist nå. Sveitseren ble også med. Fordelen med å gå bare ryggen, og ikke fortsette over Josten, var at nå kunne vi gå med randoutstyr i stedet for fjellski, som kanskje er vanligst her. Folk hadde sagt at rando var lurt, og det kunne vi tro på.

Godværet var fredag og lørdag, men måtte jobbe litt på fredag, så vi endte med å gå fra parkeringen ved Skåla litt før kl åtte på kvelden. Vi møtte de siste som var på vei ned. Gikk en time til fots til ca 650 m, så var det på med skia. Det var blitt kaldt igjen, så føret var fint å gå på. Det gikk jevnt oppover, og litt over kl elleve var vi oppe, rett før det mørkna. Fantastisk tur opp, med fjell og fjord i solnedgang!

Vi hadde litt lyst til å sove i det gamle tårnet, men det fristet med moderne og ferdigvarma hytte også, så vi endte på Skålabu. Det var fire andre der, og vi fikk høre at tårnet var fullt av ekskrementer fra et dyr som hadde bodd der i vinter, og ikke var det lov å fyre der i frost-sesongen heller fordi tårnet går i stykker av all tiningen og frysingen. Ikke så koselig der nå, altså. Skålabu er kjempefin, tidenes utsikt fra stua i en hytte, der den ligger på kanten av stupet med panoramautsikt til fjellene på andre siden av Lovatnet. Vi lagde litt middag, og fikk et par øl av de andre, som allerede hadde kost seg med en flaske vin og syntes det holdt.

Alpin start utgikk pga alpin slutt, så først halv åtte var vi ute og gikk. Gikk bortom selve Stryneskåla, før vi satte utfor dagens første utforkjøring ned Skålabreen. Så labbet vi over breen og opp på Tindefjella. Selve Tindefjell var uoppnåelig for oss denne gang, det er en klatretopp, og det var vi ikke utstyrt for nå. Ikke hadde vi tid heller. Men vi var på Havaldetreet og tittet bort.

Tindefjell
Tindefjell
Tindefjell. Hvis man skal klatre opp, kan man enten gå opp snørenna, eller klyve/rappellere ned fra Havaldetreet
Tindefjell. Hvis man skal klatre opp, kan man enten gå opp snørenna, eller klyve/rappellere ned fra Havaldetreet

Vi kom oss ned på breen igjen, og fulgte ryggen bort og opp til Bings brekuppel. Vi skuet over på Bødalsbreen, som jeg har holdt noen kurs på. Den har krympet mye siden jeg var der første gang for ti år siden! Trist... Vi fablet litt om å kjøre ned breen, i stedet for Brattbakkene som vi egentlig hadde tenkt. Så ut som det ville gå greit. Måtte kjørt i tau, men det hadde vi jo. Alle tre hadde solid brekompetanse, så det kunne jo vært kult å teste, selv om nedkjøringen nok ble litt amputert. Jaja, vi fikk ta det senere.

Bødalsbreen
Bødalsbreen

Nå ventet nok en nedkjøring, ned på Tindefjellbreen, hvor det ble en matpause før vi fortsatte opp og ned og opp til Tomefjellet. Nå var spørsmålet om vi skulle prøve oss den vanlige ruta opp gjennom skavlen til 1905, eller kjøre ut på Skålebreen og gå via Skålefjellet. Vi kunne ikke se at noen hadde gravd seg gjennom skavlen, men det så ut som det var et skispor i den retningen.

Skavlen ruta går gjennom
Skavlen ruta går gjennom
Skavlen og Kåpa
Skavlen og Kåpa

Vi tok sjansen, det ville jo ikke være så veldig stor omvei om vi måtte snu under skavlen. Men det slapp vi, for det var tydelig at på høyresiden av skavlen var det bare en liten meter vertikal snø. Vi skifta til stegjern før det ble for bratt, og traska opp og karret oss over kanten. Hurra, første "tekniske" punkt overstått.

Opp skavlen
Opp skavlen

Men skydekket som hadde ligget på andre siden av Jostedalsbreen begynte nå å trekke vestover og tafse på Lodalskåpa! Æsj da!

Skyene tar Lodalskåpa
Skyene tar Lodalskåpa

Bare å komme seg videre! Ny nedkjøring, på med feller igjen, og bort til Strupebreen. Innen vi var kommet dit, var toppen av Kåpa stadig innhyllet i tåkeslør. I skaret blåste det dessuten en del. Sveitseren var dessuten temmelig sliten, og det ble luftet muligheten for å kjøre ned til Kåpevatnet herfra. Men det var jo ikke langt igjen rundt Kåpa nå! Slitenhet, vind og tåke ble neglisjert, og vi fortsatte opp i whiteouten som kom og gikk. Snart var vi oppe ved neste tekniske punkt, rappellen. Vinden hadde gitt opp, den var visst bare nede i skaret. Men tåke var det.

Men rappel tar jo sin tid, så vi valgte å titte på renna 200 m øst i stedet. Det var tåke, men vi hadde en del meter sikt likevel. Vi endte fort 60 høydemeter lavere, men det måtte jo være raskere likevel, så vi gikk for den. Den var ikke så veldig rennete, for det var bredt. Men bratt, type 40 grader i toppen. Og sørvendt, så man skal være obs på skredfare her. Det var langt utpå dagen, men ikke veldig varmt likevel, og nå hadde jo sola vært borte en stund. Vi vurderte det som greit, og kjørte én og én ned. Førstemann erfarte også at det er noen breglepper/glisprekker der, som ikke er så lette å se ovenfra. Gikk bra, og vi to som fulgte ble dirigert utenom dem.

Bak Lodalskåpa
Bak Lodalskåpa
Renna med sprekker
Renna med sprekker

Kult, da var vi nede på brearmen som fortsetter ned til Småttene, og kunne gå innunder Lodalskåpa til skaret mot Veslekåpa. Der gikk vi over, og gravde en grop for litt vannsmelting og varm mat. Sveitseren var så sliten at han egentlig helst bare ville ned, selv om Kåpa var ubesøkt. Men litt varm mat hjalp, og jeg og Sunnmøringen ville jo uansett opp en tur, så da ble det sånn.

Innunder Lodalskåpa
Innunder Lodalskåpa

Grei snø opp bratta på starten mot toppen. Stegjern og øks var påkrevd her i dag, for det var noen små-isete partier. Vi visste jo hvor langt det var, men likevel kom det et "Er vi framme snart?" fra sveitseren når vi var halvveis i bratta. Vi to andre var oppe først og stod og venta en stund, og lurte på om sistemann hadde gitt opp. Men neida, som en Everest-farer kom han omsider, ett skritt om gangen. Moro å ha gått til Kåpa fra fjorden, og at utsikten var borte gjorde meg ikke så mye siden været var så sykt bra forrige gang jeg var der. Sunnmøringen derimot, ergret seg svært, der han stod og skulle sende skryte-snaps.

Toppen av Lodalskåpa
Toppen av Lodalskåpa

Nedturen gikk greit, og så var det bare på med feller for åttende gang eller hva det ble, for å gå de siste meterne opp til Veslekåpa. Derfra bar det ned til sikten. Sveitseren hadde nedlagt veto mot noe prosjekt ned Bødalsbreen, så det bar over Bohrsbreen og ned Brattebakkene. Fin slusj her. Veien videre var litt uviss, ikke lett å se hvor man kunne kjøre uten å måtte gå noe opp. Dessuten var det sugeføre, og vi løste ut noen små sløsj-skred her og der, så vi måtte passe litt på. Men jammen klarte vi å finne en vei, og endte på ruta alle så ut til å ha gått opp. Fulgte den gjennom skogen, noe som må sies å være den mest kronglete nedfarten jeg har vært borti. Tett bjørkeskog med et heeelt minimalt belte av snø som sikksakket seg ned. Det var så vidt sammenhengende, så vi kom oss ned med skia på. Uten ski hadde vært et helsike, med råtten snø til livet her og der. Tror nesten ruta ned breen hadde vært lettere... Heldigvis stakeføre ut gjennom skogen i bånn av Bødalen, og nesten helt til bilen som stod nesten helt oppe på parkeringen.

Innmari bra tur! Litt kjipt med tåka på slutten, men utover det, knall!

Og savna vi fjellski? Svært lite. Opp noen av bakkene hadde det jo vært lettere. Men alle nedkjøringene hadde vært dritt (først hardt og småskavlete, så tung sløsj), enkelte harde og småbratte oppstigninger hadde vært ekle, renna hadde vært veldig dritt, og turen ned skogen hadde ikke gått. Dvs, der måtte vi gått. Med snø til livet. Så med mindre du skal fortsette over Josten, velg breie ski her, er vår klare anbefaling.

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.