Rødtjernhøgda - en rødgrønn nål i Marker (08.05.2017)
Skrevet av Nils (Nils Haugene)
| Startsted | Grislingås p-lomme (127moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Grislingås p-lomme (127moh) |
| Turtype | Fottur |
| Turlengde | 1t 55min |
| Distanse | 4,3km |
| Høydemeter | 234m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Rødtjernhøgda (235moh) | 08.05.2017 19:00 |
|---|---|---|
| Brenna Sør (212moh) | 08.05.2017 19:39 | |
| Brenna (214moh) | 08.05.2017 19:56 | |
| Brenna Øst (211moh) | 08.05.2017 20:10 | |
| Andre besøkte PBE'er | Grislingås p-lomme (127moh) | 08.05.2017 18:31 |
Rødtjernhøgda står idag (mai 2017) oppført med en primærfaktor på 99 meter. Åsen har 2-3 jevnhøye toppunkt, hvor 2 av disse er på ca 235 moh. Det ene er et trig.punkt med høyden 235.1 moh. Den andre kulen som ser ut til å ha omtrent denne høyden, befinner seg 80 meter mot sørvest for trig.punktet, men den mangler pr. idag høydeangivelse på kartet.
Sadel mot høyere topp ligger i det svært flate området 7 km mot sør, ved nordenden på myra Hallesbymosen. Ifølge kart med 1-meters høydekoter er høyden der mellom 135 og 136 moh. Den ser ut til å være noe midt i mellom dette. Det skal altså ikke mye justering til på kartene før Rødtjernhøgda sin nål på Peakbook-kartet skifter farge. Eller det må kontrollmåles med avansert utstyr.
Tredje og siste tur denne dagen skulle altså gå til Rødtjernhøgda (235). Nå var jeg ferdig med PF-100-lista i Østfold, men siden jeg befant meg så nærme geografisk sett etter den forrige turen (til Skotjernhøyda), ville jeg plukke med denne toppen også. Først og fremst siden den er sånn i grenseland mellom grønn og rød nål på Peakbook-kartet. PF 99.5 m er jo i praksis 100...
Denne toppen hadde til nå kun 1 registrert bestigning her på Peakbook, av Tor-Arne Paulsen i 2012. Jeg burde nok ha fulgt Tor-Arne sin oppfordring om å kjøre rett forbi. For jeg skjønner hva han mener nå... Uansett parkerte jeg på samme sted som han - rett før den låste bommen på grusveien som starter like sør for gården Grislingås. Her er det god plass til å sette igjen bilen, på restene etter en tidligere vei.
Det startet veldig greit med grusvei et stykke. Etter at det øde og forlatte Labråten var passert, gikk det oppover. Snart tok jeg til venstre på "nypreppa" skogsbilvei. Så over på delvis gjengrodd traktorvei som etter hvert ble til sti. Til slutt forsvant stien også, men da var jeg såpass nærme toppen at det gikk greit å brøyte gjennom den tette skogen. Her og der var bakken gravd opp og rotet med. Må vel være spor etter villsvin det...
På toppen av Rødtjernhøgda (235.1 moh) var det tjukk skog og svært lite å se. Jeg gikk kjapt videre mot det andre toppunktet som også er rundt 235 moh, men uten høyde på kartet. Også her var det tett granskog, men en liten åpning akkurat på de kulene som kunne være høyest.
Nå forsto jeg godt Tor-Arnes opplevelse av denne toppen. Dette må være en av de mer kjipe åsene å besøke! Hadde det ikke vært for oppturen jeg skulle få på slutten av turen, ville dette vært en klar 2'er på terningen, selv om været var pent og tørt.
Det gikk rimelig greit ned mot Rødtjern, men videre ble det mye baksing og kaving gjennom skogen til jeg krysset grusveien igjen, mellom Brenna og Rødtjernhøgda. På denne etappen gikk det sakte!
Opp mot Brenna Sør (212) fant jeg en gammel og gjengrodd kjerrevei/sti som jeg kunne følge til jeg var like øst for toppen. Derfra bratt opp til Brenna Sør (212). Herfra ante jeg at skogen ville bli langt mindre uveisom videre på ruta jeg hadde planlagt. Nordover mot Brenna (214) og Brenna Øst (211) var det mer åpent, og den høyeste (214 moh) så jo nesten ut til å ha et småluftig toppunkt.
Videre ble det snart mye lettere framkommelig. På ryggen nordover mot Brenna (214) ble det flott utsikt i vestlig retning. Nå var ikke jeg så vant til utsikt hittil på turen, så dette var jo nesten en åpenbaring. Det hadde jo vært som å gå i tåke hittil, og nå lettet tåka.
Gjennom høy furuskog litt før Brenna (214) passerte jeg igjen et område hvor trolig villsvinene hadde herjet. Mose og jord var krafset opp og endevendt.
Selve Brenna (214) var dagens desiderte høydepunkt. Toppen var en tydelig og markert knaus, hvor det var bratt ned mot øst. Hogst sørget for en glimrende utsikt mot blant annet Øymarksjøen og vestover mot Linnekleppen (325). Dessverre tok den kalde nordvesten altfor bra her, så nå måtte jeg ta fram lua. Lysegrønt og nyutsprunget løv, men altfor kaldt til å sitte ned så lenge å nyte den vårlige utsikten. Ikke hadde jeg tid til å bli så lenge heller. På denne runden hadde tiden flydd.
Før jeg satte kursen mot bilen, tok jeg meg ned den bratte østsiden på Brenna (214) for å plukke med den nesten like høye Brenna Øst (211). Dette var også en fin skogstopp. Derfra fikk jeg endelig se skogens konge da 3 elger løp rolig nedenfor på det flate området som kalles Runde mose, 150 meter sør for meg. De tar seg litt mer elegant fram i skogen enn meg gitt...
Fra Brenna Øst (211) gikk jeg først bratt ned mot nord. Deretter fant jeg en sti og traktorvei som ledet ned til grusveien jeg hadde gått på helt i starten av turen. Derfra var det kort vandring til bilen.
Klokka var nå blitt nærmere halv ni, og jeg hadde en god kjøretur tilbake til Lier. Herlig med lange, lyse kvelder, men da blir det fort sent også for den som skal på jobb neste dag.
| Starttidspunkt | 08.05.2017 18:31 (UTC+01:00 ST) |
| Sluttidspunkt | 08.05.2017 20:25 (UTC+01:00 ST) |
| Totaltid | 1t 53min |
| Bevegelsestid | 1t 28min |
| Pausetid | 0t 25min |
| Snittfart totalt | 2,2km/t |
| Snittfart bevegelsestid | 2,9km/t |
| Distanse | 4,3km |
| Høydemeter | 181m |
Kommentarer