Tøftfossen uten toppskavl (22.01.2017)

Tidlig revelje i lånt hytte på Oppdal. Vi hadde planlagt å gå fra bilen før dagslyset var på plass og skulle før det ordne oss frokost, nistemat og rydde/vaske oss ut av hytta. Kroppene kjentes veldig fine etter gårdagens tur opp Kongsvollfossen så dette måtte bli bra.

Ute var det tett tåke og den sedvanlige kaffekoppen på Circle K måtte jeg stå over da stasjonen ikke hadde åpnet. Sørover E6 var det enda tettere tåke men været var meldt bedre utpå dagen.

Vi parkerte bak den store hallen ved Drivstua stasjon og luffet av gårde litt over kl. 8. Driftsvegen over Driva og nordover mot Gruvbekken var dekt av speilblank is så her var det bare å slå på konsentrasjonen fra første steg.

Oppover bjørkelia valgte vi å gå på venstre side av bekken da det var fotspor her (fra i går?) og mindre snø enn på nordsiden. Dette var en god løsning og etter en god del høydemeter var vi oppe ved innsteget. Vi hadde nå kommet over tåketeppet som forøvrig lå tett nede i dalen hele dagen. Klatreustyret ble tatt frem og vi koblet oss inn i tauet. Erik tok ledelsen oppover men for å være litt effektive gikk vi løpende de to første taulengdene. Det blir veldig mye is/snø i fanget på andremann ved en slik løsning men med litt ekstra fokus går det greit.

Tredjelengden er bratt og tyngste rutevalg går helt til venstre i fossen. Denne varianten var ikke inne i dag men normalvegen rett opp i midten av isen så helt grei ut. Erik er ganske fersk isklatrer og ville ikke lede opp her. Jeg foreslo at vi kunne sjekke rundt mot høyre for å se om det var lettere der. Jeg tok med meg tauet og rundet kanten. Som ventet så det mye enklere ut her så da satte jeg stand oppunder bratta helt til høyre i fossen. Her tok vi oss litt mat og drikke før Erik kjørte på. Han fikk en litt uvant/ekkel travers mot venstre i starten men løste det fint med fornuftig sikring og kontrollert tempo. Det ble en liten dusj fra fossen på traversen men det tåler vi fint. Erik strakk taulengden maks og satte stand i det som vel er siste solide isparti før toppen.

Jeg var spent på topplengden som kan være tøff å komme seg opp pga. til tider stor snøskavl oppe på kanten og lite/ingen is for sikring. I dag var det imidlertid knapt snø oppe i topprenna og vi kunne spasere opp usikret. Erik satte likevel en provisorisk standplass rundt ei steinblokk i toppen.

Det var surt og kaldt på toppen så etter handshake og fotografering pakket vi sammen utstyret og ruslet opp på platået før vi rundet nordover og ned lia til bekken som ble krysset noen hundre meter under innsteget. Stegjern og isøks ble ikke pakket ned før vi var nede ved bekken igjen. I dag var det gode snøforhold nedover lia (lite og homogen snø) så vi kunne velge ei bratt og direkte rute nedover det bratteste partiet.

Rolig retur nedover til driftsvegen før vi stavret oss tilbake til bilen. Fortsatt dagslys og hjem i god tid for middag er luksus. Takk for ei flott helg på Oppdal!