Grunnkurs skred alpint i Sogndal (13.01.2017)
Skrevet av 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Turtype | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Kart |
|
| Bestigninger | Kambafjellet (1220moh) | 13.01.2017 |
|---|---|---|
| Nonsholten (1390moh) | 14.01.2017 | |
| Vorfjellet (1210moh) | 15.01.2017 |
Opprinnelig skulle dette kurset vært avholdt i Hemsedal, men av hensyn til svært lite snø i terrenget fikk vi heldigvis overtalt alle de 18 deltakerne til å flytte kurset til Sogndal. Med nylig påfyll av villsnø i Sogndal og med base på Vesterland Feriepark der vi fikk bo i hytter og med stor konferansesal til teoriøktene lå alt til rette for å avholde grunnkurs skred alpint som går over tre dager. Sammen med instruktørene Jonny og Iselin (+ aspirantene Jørgen og Njål) fordelte vi oss på seks deltakere hver. Torsdag ble i hovedsak reisedag for deltakerne siden de fleste reiste helt fra Oslo etter jobb. Derfor ble det ingen undervisning denne dagen. Vi instruktørene brukte kveldstiden på å planlegge de neste dagene.
Fredag – kameratredning, snøkjennskap og tur mot Kambafjellet
Dagen startet kl. 08.00 i teorisalen på Vesterland der alle deltakerne stilte klare for tur etterpå. Vi begynte med en presentasjonsrunde i plenum før Jonny satte i gang med en teoripresentasjon om grunnleggende skredteori. Videre fordelte vi oss i grupper før vi satte kursen mot Rindabotnheisen i Sogndal (Hodlekve) skisenter.
Vel oppe i Rindabotn møttes vi i gruppene og sjekket at alle hadde med det nødvendige utstyret for turen. Jeg fikk med meg en sprek og gira gjeng på fire jenter og to karer. Gøy å holde kurs for en lærevillig og trivelig gjeng. Fulgte skiløypa i retning Høgehaug ca. 1 km til vi passerte Røde Kors kassen. På myrområdene rundt her hadde vi en leksjon med sender/mottakere der alle fikk erfare hvordan de fungerte. Videre hadde vi en kort innføring i innflyvningsmetoden med utgravning før dobbel gruppesjekk.
Etter dette ruslet vi oppover mot Kambafjellet et lite stykke før vi tok lunsj på en fin plass. Nydelig og ubunden snø i skogen, og været var slettes ikke verst (vindstille og gløtt av sol). Det kan nesten ikke bli bedre, og nå tror jeg det ikke var noen som var lei seg for at kursstedet ble flyttet. Etter lunsj delte vi på sporleggingen opp mot Kambafjellet. Like før tregrensa kom vi til et kritisk punkt der vi måtte forsere et potensielt skredfarlig heng. Det var ingen tydelige tegn til innblåst fokksnø (skredproblemet), og ved å legge sporet på en smart måte ved å holde seg unna den høyeste delen av henget ville ikke et eventuelt skred være så konsekvensfylt for oss. Likevel valgte vi å gå med avlastningsavstand.
Over tregrensa fant vi et naturlig utløst skred i et østvendt heng. Trolig fra nattens uvær. Virker som det først og fremst er østhellingene som har fått innblåst snø, for i alle andre sektorer var det enten avblåst eller vinderodert snø uten noen sammenhengende svake lag. Vi gravde noen snøprofiler i sørhelning siden det var den aktuelle himmelretningen vi skulle kjøre på vei ned igjen. Gjorde både lille blokktest og ECT, men fant verken glatte bruddflater eller gjenkjennbare snøkrystaller. ECT test propagerte heller ikke.
Vi gikk et lite stykke til oppover fram til kl. 14.50 på ca. 1050 moh. Her gjorde vi oss klar for nedkjøringen. Valgte å kjøre 1 og 1 ned et lite brattheng før vi kjørte parallellt med 30 m kjøreavstand der det ikke var skredterreng. Fant fin ubunden snø i skjermede formasjoner der vinden ikke hadde vært borti snøen. Et heng litt lenger nede rant jeg ned først, plasserte meg på en trygg plass og geleidet resten av gruppa videre til et nytt punkt 1 og 1. Det siste stykke ned til skisenteret kjørte vi skikompis (makkervis). Tilbake ved bilene litt før kl. 15.30.
Kl. 16.30 (ble utsatt til 17) hadde vi en leksjon inne på Vesterland med oppsummering av turen, pakking av sekk (ved Njål) og turplanlegging (ved meg). Viste et eksempel på turplan for neste dag med utgangspunkt i 3x3 filtermetoden. Avsluttet kl. 18. Resten av kvelden ble fri disp med sosialisering på hyttene. Savnet kanskje litt et felles oppholdsrom på kveldstid her på Vesterland (de stenger resepsjonen kl 21), noe som er litt bedre på både Uteplassen og Sogndal lodge.
Lørdag – turdag mot Nonsholten
Kjørte på direkten fra Vesterland mot Sogndalsdalen kl. 09.00. Parkerte ved Svarteholtenparkeringen (den til høyre før brua ved Toggaparkeringen). Tur mot Nonsholten var utgangspunktet for turen. Jeg hadde samme gruppa som i går, men jeg fikk med meg Njål som assistent i tillegg. Været var kaldt og fint med gløtt av sol. Øverst på toppene så det ut til å være lett snøføyke fra nordvest. Når det er så kaldt som i dag må man tenke på at stabiliseringsprosessene i snøen tar lenger tid enn ved høyere temperaturer. Her nede i skogen var i alle fall snøen lett og ubunden. Etter en felles områdevurdering og dobbel gruppesjekk var gruppa mi i gang. Jeg geleidet dem innpå riktig rygg opp mot Nonsholten mellom Stølsgrøvene, og herfra fikk de styre veivalg og sporvalg mer eller mindre på egenhånd.
I skogen var det faktisk lettere å legge sporet denne dagen siden snøen som har ligget på bjørketrærne har falt ned og pakket snøen hardere. Ulempen her er at terrenget er mindre framkommelig og vanskeligere å legge et jevnt og slakt spor. Tok en naturlig stopp et stykke oppe på ryggen der Njål hadde en leksjon i bratthetsmåling i heng og maksimal utløpslengde ved hjelp av øyemål, klinometer og staver.
Litt lenger oppe gravde vi en felles snøprofil i samme himmelretning som bratthenget vi hadde planlagt å forsere litt lenger oppe. Her var snøen ubunden, altså kunne det ikke gå flakskred, men vi snakket om at vi måtte være observante på snøen om den ville bli mer bunden lenger oppe. Da måtte vi i så fall ta en ny vurdering på forholdene.
Mens vi spiste lunsj i snøgropa passerte begge de andre gruppene oss, i tillegg til at et annet guidet turfølge. Vi diskuterte litt om den menneskelige faktoren. Når det er mange på fjellet og ikke minst i skredterreng er det viktig å ta hensyn til belastning, hvem som kan utløse skred over oss og eventuelt hvem som er under oss. I tillegg er det lett å føle seg trygg når det er mange andre mennesker på fjellet, inkludert guidede turfølger. Viktig å ikke glemme å ha sin egen bryter påskrudd.
Vi lot de andre få et lite forsprang før vi la vårt eget spor opp bratthenget. Snøen begynte å bli litt mer bunden over tregrensa, men laget var aldri tjukkere enn at det ikke var noen fare i forhold til eventuell størrelse. Beholdt avlastningsavstanden noen partier lenger oppe også med hensyn til at vi hadde skredterreng innenfor en radius på 20 meter (standardtiltak ved profesjonell reduksjonsmetode på skredfaregrad 2).
Selv om snøen ikke var like fin her oppe på snaufjellet som lenger nede i skogen byttet vi på å gå først oppover mot Nonsholten. Mye mikroterreng som gir god trening og forståelse for hvordan man bør legge et fornuftig spor i forhold til komfort, bratthet og terrengfeller. Vi rakk faktisk å komme oss helt opp på Nonsholten, og premien vi fikk var å se sola! Vil du ha sol må du tåle litt vind sa en gammel kjenning av meg..
Returen gikk fint med fornuftig kjøremønster, selv om mange begynte så smått å bli litt slitne. Sikten var god hele veien, og snøen fra tregrensa og ned til bilen var utrolig fin! Vi kom fram litt før de andre (kl. 15.30), så jeg og Njål sendte deltakerne i forvegen ned til Vesterland mens vi tok en bonustur opp mot Svarteholten for å pumpe noen ekstra høydemeter med puddersnø.
Kveldsøkta fra 16.30 (utsatt til 17 i dag og) gikk med til en felles oppsummering av dagen, felles info av utvask osv (ved Jonny) og turplanlegging (ved meg). I motsetning til i går skulle deltakerne selv lage en turplan for turen i morgen. Ved hjelp av kart, kompass, førerverk, værvarsel og skredvarsel skulle deltakerne planlegge en tur til Vorfjellet fra Engjadalen. Turplanen skulle inneholde faktorer som vær, snø, terreng og menneskelig faktor. Ruta opp skulle tegnes på kart og inneholde eventuelle kritiske punkter undervegs. Et kritisk punkt er et sted der vi forventer å måtte diskutere videre rutevalg av hensyn til vær, snø, terreng eller menneske. Det skal stå i turplanen hva konsekvensen av vurderingen skal være (evt plan B osv.). I tillegg skal deltakerne regne ut distanse, høydemeter og tidsestimat for turen.
Etter å ha samarbeidet om oppgaven gruppevis med veiledning fra oss instruktører hadde vi en felles gjennomgang av turplanene som vi diskuterte i plenum. Turplanleggingen falt i smak for deltakerne, og på evalueringen viste det seg at de kunne tenke seg enda flere turplanleggingscaser på et slikt kurs.
Søndag – turdag mot Vorfjellet og kameratredredningsøvelse
For å få maks utnyttelse av denne dagen mht lang reisevei hjem avtalte vi å reise kl. 08.30 fra Vesterland til Engjadalen i Luster. Her startet turen mot Vorfjellet. Jeg fikk med meg en ny gruppe, og turen gikk stort sett til repetisjon av temaer vi har gått gjennom tidligere på kurset og la deltakerne selv gjøre vurderinger, velge spor og være aktive i gruppeprosesser.
Været var nydelig med sol og vindstille, men kaldt. Vi gikk inn til Navarsete der det overraskende nok var brøytet halve veien. Fra Navarsete valgte vi et slakt og fornuftig spor oppover sørøstflanken på Vorfjellet. Vi kom opp til omtrent 900 moh før vi valgte å ta lunsj før vi snudde. Rant oss tilbake igjen til bilen der vi la fra oss skiene og brukte kulturlandskapene i området til å trene på kameratredning.
Min gruppe delte oss i to der den ene halvdelen gikk med meg og den andre sammen med min assistent Jørgen. Deretter lagte vi scenarioer for hverandre med to skredtatte. Brukte litt tid på å tråkke opp skredområdet. Prøvde å legge de skredtatte (sekker) på steder det er sannsynlig at man vil ende opp på (i randsoner, bak/foran trær osv.). La også ut gjenstander (staver osv.) som ofte blir liggende igjen nedenfor den skredtatte.
For å gjøre situasjonen mest mulig realistisk løp den ene gruppa til den andre i panisk tilstand for å informere om at det hadde gått et skred. Dermed måtte den andre gruppa ta hensyn til at de som informerte kunne være i sjokktilstand, fortelle feil og i tillegg har på sin egen sender/mottaker. En fin avslutning på kurset, og litt av hensikten er blant annet at deltakerne ikke skal sitte igjen med for stor mestringsfølelse i forhold til dette med kameratredning. Kameratredning i en realistisk situasjon vil oppleves på en helt annet måte, og kanskje helt ute av kontroll. Dessuten, god kameratredning er på ingen måte en garanti for at den skredtatte overlever.
Takk til alle for et veldig trivelig kurs i godbygda! :)
Kommentarer