Norra Sytertoppen (17.08.2016)

Dette ble en av mine aller lengste, mest slitsomme, men også en av de aller fineste turene jeg har gått :-)

Dagen før kjørte jeg igjennom Mo i Rana, og inn til den lille byen Hemavan. Her slet jeg en del med å finne et rimelig overnattingstilbud. Til slutt kom jeg i kontakt med ei dame som leide ut noen hytter. I den ene hytta hadde vannet tatt kvelden, så den fikk jeg leie meget rimelig. Hun sendte med meg noen 10 liters kanner med vann, som jeg bar opp i hytta. Hytta var stor og fin, og jeg hadde det fint her.

Neste dag sto jeg opp tidlig. Ryddet meg ut av hytta og kjørte til starten for Kungsleden. I starten går man forbi en Fjellbotanisk tredgård. Etter en stund kommer man til et av slalomanleggets toppstasjoner. Herfra flater det ut til man kommer til fjellstua et stykke lenger fremme. Fra toppstasjonen går man på høyre side av Vestre Syterbekk elva, i lettgått terreng og på god sti. Foresten er det god sti, og meget godt merket helt opp til Norra Sytertoppen. Når jeg kom frem til Viterskalet Fjellstuga, traff jeg ei jente som het Johanna Strømstad. Hun hadde fulgt hele den Norsk-Svenske grensen fra der den starter i syd, og skulle fortsette å gå helt til hun kom frem til treriksgrensen mellom Norge-Sverige-Finnland. Så langt hadde hun gått 170 mil. Utrolig sprekt :-) Når jeg traff henne, hadde hun fått selskap av ei venninne som skulle bli med videre et stykke nordover.

På hytta tipset de om at det lå noen bambusstenger, eller veistikker (husker ikke helt) der hvor man må krysse elven litt lenger fremme. Stanga var kjekk å ha over elva, og på andre siden ventet den bratteste delen av partiet. Ca. 800 høydemeter er det fra elva og opp på Sytertoppmassivet. Hele toppmassivet var dekket av et tynt lag med snø. Men det hadde gått folk før meg i dag, og det var fortsatt nokså lettgått, selv om det var ur hele veien fra man kom opp og helt bort til hovedtoppen som lå helt ytterst mot øst. Fin steinvarde, og var også så heldig at det kom noen som kunne ta et bilde av meg på toppen.

Samme vei tilbake til Viterskalet Fjellstuga. Her tok jeg meg en god pause, hvor jeg spiste nista mi og pratet med bestyreren for Stuga. Bestyreren pratet som en foss, men plutselig blir han stille en god stund. Etter en stund spør han forsiktig, er det vanlig at dere nordmenn spiser brødskivene med mellomlags papiret på? :-) Jeg var så sliten at jeg ikke la merke til at jeg ikke hadde tatt av mellomlags papiret, og tror ikke jeg oppdaget det før han nevnte det :-)

Han gjorde et innstendig forsøk på å få meg til å overnatte, og jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke takket ja til det, så sliten som jeg var. Men det ble til at jeg gikk tilbake mot bilen. De siste 2-3 timene ble det mørkt, og jeg måtte bruke den veldig gode hodelykten jeg fikk av Øygunn for mange år siden, hele resten av veien.

Nede ved bilen kl. 24.00. Helt utslitt var jeg, og med kramper i begge beina. Så det var sykt deilig å legge seg i soveposen i bilen.

Fantastisk vær i dag, med knallsol og nesten vindstille.

Start 08.15
På toppen 16.20
Nede 24.00
Lengde 38 km