Telttur i Sogndalsområdet (18.08.2016)

Skrevet av rajenssen (Ranveig)

Kart
Bestigninger Nuken (919moh) 18.08.2016

Kort tid etter å ha flyttet tilbake til Sogndal, fikk jeg en trang til å utforske friluftslivet like i nærheten. Jeg hadde vært på Nuken en gang tidligere med folkehøgskolen, og den gang gikk vi opp fra Åsen. Jeg kunne huske at området var stort der oppe over tregrensa, og plutselig fikk jeg en impulsidé om å dra på tur, og noen timer senere var jeg lykkelig på vei opp mot Nuken via Åberge.

Utsikt over "bygda mi", Sogndal, på vei mot Åberge.
Utsikt over "bygda mi", Sogndal, på vei mot Åberge.
Oppe ved Åberge. Jeg var med ei venninne på visning her noen dager tidligere, og ble helt blåst vekk av hvor vakkert det var.
Oppe ved Åberge. Jeg var med ei venninne på visning her noen dager tidligere, og ble helt blåst vekk av hvor vakkert det var.

Fra Åberge fulgte jeg grusveien opp mot Hølsete, og videre derfra gikk jeg på en sti i myr hele veien opp til Nuken. Jeg var ikke klar over hvor vått der var oppe i terrenget der, da det kun var merket myr på kartet enkelte plasser, mens det i realiteten var myr overalt. Hadde tatt fjellsko over Salomonskoene mine dersom jeg visste dette på forhånd, men siden temperaturen var over 20 grader gjorde det ikke så mye at jeg ble våt i skoene.

Bilde tatt fra Nuken 919 m.o.h., utsikt ned mot Hølsete.
Bilde tatt fra Nuken 919 m.o.h., utsikt ned mot Hølsete.
Åpent terreng på høyfjellet, slik jeg liker det best fra Nord-Norge. Jeg fant en perfekt teltplass ved vannet til venstre, Halsavatnet.
Åpent terreng på høyfjellet, slik jeg liker det best fra Nord-Norge. Jeg fant en perfekt teltplass ved vannet til venstre, Halsavatnet.
Like ved et naust fant jeg en liten flate som var flat nok til å slå opp telt. Det var første gangen jeg brukte min nyinnkjøpte primus, og den fungerte akkurat like bra som jeg hadde håpet på! Her koste jeg meg med real turmat og øl.
Like ved et naust fant jeg en liten flate som var flat nok til å slå opp telt. Det var første gangen jeg brukte min nyinnkjøpte primus, og den fungerte akkurat like bra som jeg hadde håpet på! Her koste jeg meg med real turmat og øl.
På morgenen tok jeg med meg liggeunderlaget og soveposen ut og leste i boka "Et liv ute", og jeg ante fred og ingen fare...
På morgenen tok jeg med meg liggeunderlaget og soveposen ut og leste i boka "Et liv ute", og jeg ante fred og ingen fare...
... helt til en gjeng med aggressive kyr dukket opp og tok over leirplassen min! Ha-ha-ha. Jeg var ikke særlig høy i hatten da en gjeng med svære kyr plutselig stod to meter unna meg, stirret meg dypt i øynene og sparket med forbeinet i bakken.
... helt til en gjeng med aggressive kyr dukket opp og tok over leirplassen min! Ha-ha-ha. Jeg var ikke særlig høy i hatten da en gjeng med svære kyr plutselig stod to meter unna meg, stirret meg dypt i øynene og sparket med forbeinet i bakken.

Det ble til at jeg småsprang litt oppover på en bakketopp mens kyrne glodde på meg og undersøkte leirplassen min. Må ha sett nokså komisk ut der jeg satt smånervøs oppe i lyngen. Etter en halvtime- tre kvarter hadde de beitet seg videre, og jeg småløp ned til teltet og pakket tingene sammen fort som fy.

På veien videre gikk jeg stadig forbi store myrer fulle av moltebær. Som ivirig bærplukker som liten, hadde jeg vanskeligheter med å gå forbi, og det ble derfor en god del stopp underveis.
På veien videre gikk jeg stadig forbi store myrer fulle av moltebær. Som ivirig bærplukker som liten, hadde jeg vanskeligheter med å gå forbi, og det ble derfor en god del stopp underveis.
Fra Halsavatnet gikk jeg videre til Hundsvatnet på bildet, og deretter videre opp mot Høgafjell.
Fra Halsavatnet gikk jeg videre til Hundsvatnet på bildet, og deretter videre opp mot Høgafjell.
Utsikt fra Hundsvatnet opp mot Tylderingen. Jeg vurderte å gå opp her, men bestemte meg for å heller gå rundt siden det ble en lang omvei.
Utsikt fra Hundsvatnet opp mot Tylderingen. Jeg vurderte å gå opp her, men bestemte meg for å heller gå rundt siden det ble en lang omvei.
Videre fra Høgafjell kom jeg til Svartavatnet.
Videre fra Høgafjell kom jeg til Svartavatnet.

Her hadde jeg i utgangspunktet tenkt å slå opp telt. Det ble dessverre ikke så enkelt som jeg hadde trodd. For det første var det myr overalt, og de få plassene hvor det var lyng, var det ingen flater store nok til teltet. En annen faktor var alle sauene. De fleste sauene jeg hadde møtt på tidligere ble redde og sprang sin vei da de så meg, men de sauene som var her, de løp derimot mot meg. Og de var søren ikke lett å bli kvitt. Jeg kunne bare gi opp å prøve å lage mat her, den hadde jeg neppe fått i fred. Det var også sauedrit overalt hvor man trødde, så det var tydelig at her var det sauene som regjerte fjellet! Det ble til at jeg gikk videre for å prøve å finne en bedre egnet plass.

Etter å ha gått litt videre fikk jeg utsikt over Nes og Noshovden. Her fant jeg et sted som muligens kunne egne seg til teltplass. Jeg fyrte opp primusen og fikk i meg næring, men mens jeg speidet utover fikk jeg plutselig øye på en svær gjeng med dyr. Jeg trodde først at det var kuer, og etter min heller dårlige opplevelse tidligere på dagen, fristet det ikke særlig å slå opp telt her. Det begynte å bli sent på dagen, og jeg visste at jeg ikke hadde så lang tid igjen før solen gikk ned, så det begynte å haste med å finne teltplass. Da jeg gikk litt videre så jeg for øvrig at det ikke var kuer jeg hadde sett, men en stor flokk med hester!
Etter å ha gått litt videre fikk jeg utsikt over Nes og Noshovden. Her fant jeg et sted som muligens kunne egne seg til teltplass. Jeg fyrte opp primusen og fikk i meg næring, men mens jeg speidet utover fikk jeg plutselig øye på en svær gjeng med dyr. Jeg trodde først at det var kuer, og etter min heller dårlige opplevelse tidligere på dagen, fristet det ikke særlig å slå opp telt her. Det begynte å bli sent på dagen, og jeg visste at jeg ikke hadde så lang tid igjen før solen gikk ned, så det begynte å haste med å finne teltplass. Da jeg gikk litt videre så jeg for øvrig at det ikke var kuer jeg hadde sett, men en stor flokk med hester!

Jeg begynte å gå vestover, og gikk forbi noen små vann som het Vollane. Her var det stort sett bare myr, og lite egnet til å slå leir. Det var dessuten utallige sauer overalt, og i og med at de var såpass innpåslitne, falt det ikke helt sammen med illusjonen min om å ligge fredfullt i ro og lese boka mi. Hele situasjonen hadde vært småkomisk ganske lenge, og det begynte å slå meg at grunnen til at det ikke var en eneste sjel her oppe på denne varme dagen, kanskje var fordi det var et område fullt av myr og sauedritt. Nå gjaldt det bare å holde motivasjonen oppe, så jeg begynte å synge for meg selv for å holde humøret oppe. Dessuten var det jo ganske deilig å gå med tung sekk i det vakre landskapet, det var lenge siden, og det hadde vært sårt savnet.

Da jeg rundet toppen Kleberg, begynte jeg smått å tenke på om jeg bare skulle slå telt nede ved Hodlekve en plass. Jeg hadde gått uten sti hele dagen, og var litt spent på om jeg fant stien som skulle føre meg nedover i dalen. På karet kunne jeg lese at det var svært bratt terreng de fleste plasser nedover, så det var ganske avgjørende at jeg fant stien for å unngå unødvendig mye fram og tilbake.

HURRA! Jeg fant, jeg fant! En rød malingsflekk har aldri vært bedre å se. Nå visste jeg at jeg kom meg trygt ned, og at jeg hadde klart å orientere meg riktig i fjellet.
HURRA! Jeg fant, jeg fant! En rød malingsflekk har aldri vært bedre å se. Nå visste jeg at jeg kom meg trygt ned, og at jeg hadde klart å orientere meg riktig i fjellet.

Mens jeg gikk nedover var jeg på utkikk etter teltplass, men det var fremdeles vanskelig å finne noe egnet. Jeg gikk innom noen gamle hus på Stepin og kom ned på Kleiv. Langs stien bestemte jeg meg for å gå hjem til Sogndal. Jeg hadde fått det jeg ville ha ut av turen, og jeg var mer i gå-modus enn i slappe-av-modus. Nede ved Kleiv gikk jeg videre til Hodlekve, og jeg begynte den lange turen hjem langs asfaltvegen mot Sogndal. Etter omkring 7km langs asfalten, stoppet ei trivelig dame og spurte om jeg ville sitte på siste biten inn mot Sogndal. Et par slitne føtter takket pent ja.

Kartet viser ca. ruta, og der den røde streken stopper ble jeg plukket opp av bilen :-)
Kartet viser ca. ruta, og der den røde streken stopper ble jeg plukket opp av bilen :-)

Etter omkring 25 km vandring i myr og 1500 høydemeter stigning kunne jeg legge meg tilfreds i senga hjemme. Jeg satt igjen med en god følelse etter min første telttur alene, og jeg lærte mye. Jeg lærte blant annet hvor viktig det er å planlegge turen på forhånd, slik at man slipper unødvendig mange stopp og grubling. Jeg lærte at det kan være greit å forhøre seg med folk som er kjent i området, da ville jeg vært bedre forberedt på terrenget og alle de hundre dyrene der oppe. Jeg lærte at mennesket ikke styrer i naturen, selv om det ikke var ville dyr jeg møtte, så var det enkelte av de som ikke var til å kødde med. Jeg lærte at det er lurt å ha med et par slippers eller crocs som man kan ha rundt teltet når turskoene er klissvåte. Jeg opplevde mestring! Ved å klare å orientere meg, slå opp telt og fyre primusen selv. Jeg fikk oppleve at det slettes ikke er kjedelig å ferdes alene, men at alle sansene blir utvidet og at man setter mer pris på hvert øyeblikk. Jeg fikk pause fra hverdagens kjas og mas og jeg fikk luftet tankene. Jeg fikk føle meg deilig ubetydelig i et storslått landskap. Det var akkurat det jeg trengte, og jeg fikk oppleve mitt eget lille eventyr helt alene.

Mulighetene er der, det gjelder bare å gripe dem. Jeg kommer definitivt til å dra på tur alene igjen.

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.