Lifjell: fra magisk solnedgang til uvær og tropevarme (23.06.2016)  

Hadde lagd lang turrapport med mange bilder men den forsvant da jeg trykket på "lagre tur", så da får jeg skrive på nytt.....

Gilafjellet&Ranastongi vs Lifjell

Den opprinnelige planen var å fotografere urvalmue i rasmarkene under Kruk/Gilafjellet ved Helin, Valdres og samtidig plukke noen av de mange flotte toppene der oppe.. En relativt lite tiltalende værmelding satte en midlertidig brems på det prosjektet. Etter en kort telefonkonferanse med medfotograf og turkompis ble Lifjell bestemt som destinasjon denne helga.
Hadde tatt fri fra jobben på fredag og dro rett etter jobb på torsdag. Ankom Grimås p-plass etter drøye to timer. Ble ønsket velkommen av en gjeng svært sosiale knott som satte pris på min ankomst. Tommy dukket opp noe seinere og ble min knottavlastning da han losset kjerra.
Snart var storsekken på ryggen og oppstigningen kunne starte.

Magisk solnedgang

Etter tung, men helt grei oppstigning, fant vi en flott teltplass på toppen av en kolle mellom to fjellvann rett sørvest for Vesle Tjorbuvatn. Teltene, en signalrød og en grønn, sto som lanterner i fjellandskapet. Etter en kort matpause i gråværet gikk turen bort til en topp sør for Gråntjønn for å forhåpentlig bivåne en solnedgang. Ikke mye som tydet på det, men man må ta en sjans. På vei bort begynte tåka å rulle innover landskapet og plutselig brøyt sola igjennom det tidligere så bunnsolide grå betongdekket som hadde gjemt unna sola hele dagen. Med ett ble været svært dynamisk og stemningsfullt. Og det skulle bli en fantastisk, nesten magisk solnedgang, som jeg aldri vil glemme! Og skulle en viss Alzheimer prøve seg på å ødelegge minnene i framtida, kan jeg bare si: Gløm det Alz, har bilder, så her erru sjanseløs!
Kan legge til at gjøken sang for full hals nede i fra lia og tilla stemningen en ekstra touch magi. En herlig aften i fjellheimen. Superlativene sto i kø. Man er priviligert som får oppleve dette. Sov godt den natta.

Den magiske solnedgangen minutt for minutt:

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Uvær

Våknet av en kneggende lirypestegg. Grågrått ute. Slumre.
Etter kort frokost og svartkaffe gikk turen mot Røysdalsnuten. Tåka kom sigende som en grå vegg og snart kom de første regndråpene. Vi kløyv rett opp til sørtoppen og videre opp kleivene til hovedtoppen. I en ganske bratt og smal skrentpassasje fant vi den første søterota på turen. Ganske sjelden kar og ny art for meg. Det samme var hestespreng, også uvanlig, som det vokste endel av rundt her. For øvrig mye humle ute tross været. Artig.
På toppen ble det kort pause før turen gikk hjemover og over 1220-toppen. Regnet og vinden tiltok hele tiden men værmeldinga vi hadde myset på dagen i forveien tilsa kun noen timers regn. Så vi satt oss ute og ventet. Snart lå jeg i full strekk med regntøy i lyngen. Tommy hadde trukket inn i teltet sitt. Noe jeg også burde ha gjort. Regnet og vinden økte. Pissblaut trakk jeg inn i teltet mitt. Etter strevsom logistikk krøyp jeg omsider ned i sommerposen. Sløve en time, så en time til osv. Til slutt ble jeg tung i huet av all sløvinga. Regnet hadde minsket noe, så da var det bare å komme seg ut igjen med vått regntøy og våte sko. Ullundertøy er fine greier på slike dager. Litt middagskokkelering i den regnfulle og tåkete kvelden før vi bestemte oss for å ta solnedgangen, evige optimister (etter igår), på Blomtjønneggin. Fint område, ihvertfall det vi kunne se, rundt toppen. Oppe på toppen benket vi oss til utpå ei hylle ved toppen av brattskrenten og ventet…..forgjeves. Rastløse.
Ingen der nede under skrenten, plutselig løsnet en passe stor stein og raste ned fjellskrenten.
Barnslig moro, snart dundret det ned flere steiner. Etter oppryddinga av løsstein gikk turen ned til teltene igjen. Natta.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Tropevarme

Kraftig vind om natta, men ikke mere enn at Nallo klarer av det med glans. Våkner av sollys. Opp med fronten på Nallo for å slippe inn lyset fra lyskula inn i det sterkt kondenserte teltet.
Herlig. Lå å sløva litt i lyset og varmen fra sola før det var på tide å stå opp. Barduner er lik tørkesnor på slike dager. Lang frokost før vi dundret avgårde mot Troganatten og Jøronnatten. Veien dit tok vi mens vi gikk. Begge toppene godt synlig mye av ruta, så det er bare å gå der man føler for. Var over en ganske så tøff topp øst for Østre Blomtjønna. Kampestein på toppen. Flott rute forbi mange idylliske vann og bekkedrag. Ekstremt varmt og trykkende, nesten lummert. Satte pris på trekket over toppene så vi gikk mye i høyden. På toppen av Troganatten gikk veien videre ned et bratt skar på østsida før vi kløyv rett og bratt opp til Jøronnatten. Artig oppstigning. På toppen møtte vi de første andre folka på turen. Etter en hyggelig prat dro vi videre ned til Goddalsnuten og Gnagelinuten. Nå begynte varmen å virkelig dra seg til. Sjøl friskt rennende fjellbekkvann var varmt. Trekken uteble. Og så ble det kratting og myrgåing. Kreftene ebbet sakte ut. Uante liter vann fant veien ned tørr strupe.
Godt å se den røde lanterne langt der borte i horisonten :-)
Vel framme ble det kort hvile og matpause før campen ble demontert. Ekstremt klamt og lummert. Gledet meg ikke akkurat til å gå med storsekk ned de småbratte liene ned til Grimås. Men det gikk overstadig greit. Bilen viste 23 røde i skyggen ved ankomst.
Knotten var glad for å se meg igjen. Herlig gjeng….

Rask lasting men gjengen hadde selvfølgelig lyst til å bli med, og det mysset med gjengmedlemer i bilen…

Takk til Tommy for en artig og flott tur.
Lifjell: Vi ses igjen!