Vårtur til Stormheimfjellet (30.04.2016)

Vi hadde tenkt på å gå på Gabrielfjellet men på grunn av de høye temperaturene i Tromsø i det siste steg snøskredfaren til nivå 3 på varsom.no. I tillegg ble det rapportert om et stort sørpeskred på Gabrielfjellet dagen før. Derfor valgte vi en trygg topp og det ble nabofjellet - Stormheimfjellet.
Det var vår første tur hit og det er alltid morsomt å gå en ny topp.

Det er ca 5 mil å kjøre til startstedet fra Tromsø og det tok ca 50 minutter. Vi var sent ute på lørdagen og kom ikke fram før kl 13:00. Det var fullt av biler ved veien og vi måtte parkere ikke helt etter reglene i veigrøfta.

I starten var det svært varmt og nesten ikke vind. Den første timen gikk vi i bare t-skjorte før vi kom litt opp i høyden og det ble så mye vind at vi tok på tynne vindjakker. Den første kilometeren går over myr og gjennom bjørkeskog. Det var fortsatt overraskende mye snø og føret var godt. Det virket som om mye av vannet som har skapt sugeføre hadde sunket gjennom snøen.

© Terje Lein-Mathisen

På vei opp møtte vi mye folk på vei ned. Det var noen barflekker og et sted tok vi av skiene og gikk på beina ca 10 meter, men det var kontinuerlig snødekke hele veien bare man valgte en rute litt lenger inn fra ryggen. Jeg la merke til noen fine nedkjøringer over snøskavlene og litt brattere ned men var ganske usikker på den ruten på grunn av den høye skredfaren.

© Terje Lein-Mathisen

Etter ca 900 moh skiftet snøen karakter og det ble et hardere lag over den myke fine snøen. Vi så spor etter de som hadde gått før oss og enkelte steder hadde de sunket dypt ned. En person på truger hadde på det meste sunket ca 1/2 meter ned. Vi var litt skeptisk til føret ned men fortsatte opp i det fine været.

© Terje Lein-Mathisen

Snart så vi toppen og der var det fullt av folk. De fleste startet på nedturen rett før vi kom opp og det var sikkert 20 stk til sammen. Det var tydelig at mange slet med føret. De gikk gjennom den 2-3 cm harde snølaget på toppen og gikk gjennom.
Vi brukte litt under 3 timer til toppen i rolig tempo. På toppen møtte jeg en mann som hilste og sa at vi hadde møttes dagen før på Straumsaksla. Det er noe eget med å møte folk på fjellet, praten går lett og man har noe felles å prate om.

© Terje Lein-Mathisen

På toppen var det nesten helt vindstille og matpakken ble nytt i bare t-skorta igjen. Etter noen fine bilder fra toppen bestemte vi oss for å ikke bruke for lang tid før vi startet ned.

© Terje Lein-Mathisen

Turen ned var grei for min del da jeg har ganske lange og brede ski (K2 Coomback). Med nok fart fløt jeg fint på snøen mens fruen ikke fikk samme flyt og slet med å svinge.
For min del var det en fin tur ned. Delvis bløt snø og delvis et lag med hard snø over bløt slush. Vi var nede ved veien ca kl 17:30 og det hadde smeltet merkbart nede ved veien. Vo måtte hoppe over grøfta for å ikke bli våt.

Fantastisk vær og ikke så lang tur som vi hadde fryktet etter å ha hørt på beskrivelse av fellet fra andre.