Tenerife - Dag 3: Pico del Teide (17.11.2015)

Skrevet av arntfla (Arnt Flatmo) GSM

Startsted Base Teide (2399moh)
Sluttsted Base Teide (2399moh)
Turtype Fjelltur
Turlengde 6t 00min
Distanse 18,5km
Høydemeter 1370m
GPS
Bestigninger Pico del Teide (3718moh) 17.11.2015

INTRO

Så var dagen kommet for bestigning av Pico del Teide. Det var hovedmålet for turen vår til Tenerife og vi hadde vært ute i aller siste liten mht. søknad om permit. Det klaffet slik at vi fikk tillatelse på bursdagen til Anne. Teide hadde vært et mål for meg siden vi så den på La Palma 3/1/15:

Teide sett fra La Palma i Januar i år
Teide sett fra La Palma i Januar i år

Dagen før hadde vi gjort det vi kunne for å forberede oss best mulig. Vi var ute i nesten 7 timer da vi besteg Guajara, Pasajirón og Grieta. Vi hadde lagt oss tidlig, ikke nytt alkohol, spist godt og drukket masse vann.

Neste morgen tittet vi forventningsfullt ut av hotellrommet og konstaterte at været var ikke så aller verst. Vi satset på at det som var av skyer ville lette utover dagen.

Teide sett fra hotellrommet vårt om morgenen
Teide sett fra hotellrommet vårt om morgenen

PARKERING?

Om morgenen tok vi fatt på de samme 2400 høydemeterene (i bil) fra Puerto de la Cruz til "Base Teide". Veien består, med et par unntak, utelukkende av svinger. Det er da ikke noe kjekt å få en lastebil eller turistbuss foran seg. Heldigvis hadde vi en 1,6L leiebil som gjorde jobben i de få strekningene det går an å kjøre forbi.

Det STORE spenningsmomentet var ikke selve turen til Teide men om vi fikk parkering der stien starter. Hvis det var fullt ville det bli langt å gå. Så vi valgte å dra tidlig. Det var en liten "risiko" her, da tillatelsen vår for Teide gjaldt i tidsrommet 15-17. Det gjenstod å se hvor fleksible vaktene var.

Tidlig formiddag kommer de som har besteget Teide grytidlig om morgenen. Det vil si de som har overnattet på Altavista-hytta og som ikke har tillatelse for å bestige Teide. To av disse skulle akkurat kjøre da vi ankom parkeringsplassen så vi hadde maksimal flaks!

Da var parkeringen i boks!
Da var parkeringen i boks!

GRUSVEIEN

Vi la i vei 09:45 og konstaterte raskt at alle snarveier var stengt. Det var egentlig like greit, siden vi klarte å holde pulsen lav på grusveien (som går til Montaña Blanca) som har moderat stigning. Været var nydelig selv om det blåste ganske friskt. Alle snarveier var som sagt stengte, med skilt. I de siste svingene var det en snarvei som ikke var skiltet, og den tok vi. Flere andre hang seg på. Over oss tok en kar som jobbet med rekkverk til å hoie. Så kjørte han ned og skjelte oss ut etter noter på spansk. Vi tok ikke det så tungt og anbefalte ham heller å sette opp et skilt, da folk helt klart respekterte skiltene.

Etter 4,4km og 1t:10m ankom vi starten på stien til Teide - ca. 2700 moh. Formen var fin så langt og vi tok en liten rast før vi gikk videre. Jeg hadde med 2L vann som enda var urørt, men så hadde jeg også drukket 1,5L før vi dro fra bilen.

REFUGIO ALTAVISTA

Vi hadde en lang bakke foran oss nå. Nedre del var sti på grus. Øvre del (nedenfor hytten) var sti på lava. Vi gikk bevisst sakte for å holde pulsen nede. Bare ved antydning til taktomslag kjente jeg trykket i skallen. Jeg har av og til lurt på om det finnes noen i verden med lavere toleranse for høyde enn meg.

Selve bestigningen av fjellet er uproblematisk. Det er høyden som KAN være et problem. Noen merker ingen ting, andre blir tungpustet mens andre igjen får ubehag i varierende form. Selv får jeg en hodepine som på sitt verste kan være tung å bære. Jeg hadde derfor med meg Decadron (kostet meg tusen kroner for noen år siden) og satset på at de fremdeles var holdbare. Diamox hadde jeg også gått på i et par dager. Tidligere erfaringer med denne grønn stær- og epilepsimedisinen gjorde at jeg frivillig puttet i meg dette sterkt vanndrivende stoffet...

Men da vi ankom hytten kl. 12:15 var formen fremdeles fin. Anne var litt kortpustet og hadde kjent antydning til både hodepine og kvalme og gledet seg nok til vi var oppe.

GONDOLEN

Neste delmål var gondolbygget. Nå gikk ferden gjennom et landskap som fikk meg til å tenke på månen. Det ville være svært krevende å ta seg til fots utenfor stien. Så kom vi opp til Mirador La Fortaleza, hvor det krydde av turister som hadde tatt gondolbanen opp. Det var både hyggelig (for deres del) og irriterende (for min del) på en gang. Det var noe helt feil med at det skulle være så mange folk som ikke hadde noe på et fjell å gjøre, både med tanke på fysisk form og bekledning.

Men slik er det nå en gang her. Man skal dog være glad man kan få besteget dette fjellet. Det kunne jo like gjerne vært avsperret. Noen klatter av nysnø var det her og der, men ellers var det bare sol og sommer. Vi gikk bare i turgenser. Vinden nede i dalen hadde forlengst avtatt.

Så kom vi endelig til "vaktboden" hvor vi ville finne ut om vi fikk gå videre eller vente...

TOPPEN!

Klokken var 13:26, men vakten vinket oss bare inn porten og nå hadde vi toppen av Teide foran oss. Det var bare sjarmøretappen som gjenstod. Jeg kjente en gryende murring i hodet men det gikk greit foreløpig. Anne fikk nye krefter da målet var så definitivt i sikte.

Etter snaue 200 høydemeter ankom vi toppen av Teide 13:57. Det var en stor glede å stå der. Jeg hadde utfordret høydeproblemet mitt atter en gang og selv om jeg kjente at det begynte å hamre i hodet visste jeg at jeg ville komme meg ned på verdig vis. Anne var også i fin form så det var bare å glede seg over å være på toppen!

Panorama fra Teide
Panorama fra Teide

RETUR

Hodet mitt fortalte meg i klare ordelag at det var på tide å komme seg ned igjen. Det store spørsmålet for min del var om hodepinen ville avta nede ved bilen, dvs. den høyden vi hadde akklimatisert oss for, eller om den ville vare ut hele dagen - som den har gjort så ofte før. Jeg tok en Decadron, og da jeg kjente at den ikke bidro tok jeg en til. Da den heller ikke hjalp så kjente jeg et stikk av mismod.

Det er ikke så mye å berette fra nedstigningen, annet enn at den gikk i et ganske raskt tempo. Til min store glede holdt Anne godt følge nedover steinura. Da vi kom ned til grusveien kjente jeg at trykket i hodet lettet noe og da vi kom tilbake til bilen (16:46) hadde hodepinen forsvunnet helt. DA var jeg en meget glad mann!

Kommentarer

  • -
    avatar

    Grattis!

    Skrevet av Nils 25.11.2015 09:46

    Gratulerer med toppen, Arnt! Og mange takk for ryddig og interessant turrapport! Jeg har store planer om en gang å ta med familien opp dit, men det spørs da om vi ikke feiger ut og tar gondolbanen. ;-) Ser ut som den noe monotone oppstigningen med masse svinger kan virke lang for barna (8 og 10 år). Tror gondol faller mer i smak hos de.

    • -
      avatar

      Sv: Grattis!

      Skrevet av arntfla 25.11.2015 09:48

      Takk for det, Nils. Og god tur! Opsjonen din er jo å legge i vei opp stien og be familien ta gondolen et par timer senere, så møtes dere der oppe ;)

      • +
        avatar

        Sv: Sv: Grattis!

        Skrevet av Nils 25.11.2015 11:12
        • +
          avatar

          Sv: Sv: Sv: Grattis!

          Skrevet av arntfla 25.11.2015 11:18
          • +
            avatar

            Sv: Sv: Sv: Sv: Grattis!

            Skrevet av Nils 25.11.2015 11:33
          • +
            avatar

            Sv: Sv: Sv: Sv: Grattis!

            Skrevet av SturlaS 25.11.2015 12:51
            • +
              avatar

              Sv: Sv: Sv: Sv: Sv: Grattis!

              Skrevet av arntfla 25.11.2015 13:29
  • -
    avatar

    Gratulerer med toppen!

    Skrevet av Olepetter 25.11.2015 09:07

    Jeg leste spesielt interessert om høydeproblemene dine, da du lurer på om det finnes noen med lavere toleranse for høyde. Jo, det er minst EN! Har nå nylig vært over 3000 m i Sierra Nevada, og med sørgelige erfaringer. "Nådetiden" min i den høyden er begrenset til 3-4 timer, så kommer migrenen. Migrenemedisin kan dempe hodepinen en time eller to, men så kommer det tilbake, og da bør jeg være nede fra fjellet. Kvelden er bare å avskrive for min del. Jeg gikk meget langsomt, holdt åndedrettet på 20 pust i minuttet, og var således bare svært lett andpusten hele tiden. Likevel går det galt etter 3-4 timer, dessverre. Fint at du klarte deg, da! Takk for fin rapport og mange bilder.

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer med toppen!

      Skrevet av arntfla 25.11.2015 09:46

      Hei, leste rapporten din i morges. Flott terreng i mainland Spain også! Jeg kjenner meg veldig igjen i nådetiden. Etter ca. 4 timer i fly så kommer skallebanken. Hadde jeg ikke tråkket rundt i 6-7 timer i 2500-2700m høyde dagen før kunne jeg garantert ha avskrevet hele kvelden etter Teidebestigning. Men jeg har også opplevd å gå fra "nær døden" (lav oksygenmetning) på 4000m til å ha det helt fint der etter å ha ligget i ro i 12 timer (Mt. Blanc). Så jeg KAN altså akklimatisere meg bare jeg får tid nok. Men disse toppene hvor overnatting underveis ikke er naturlig er vonde så det holder ;)

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.

Annonse