Vengetindtraversen fra sør (08.08.2015)

Gårdagens tur ble redusert til litt sportsklatring nederst i Vengedalen pga. meget tett tåke. Jeg var derfor spent på været i dag men da jeg så ut av teltet ved Vengedalsvannet var det fortsatt dårlig sikt og nedbør i lufta. Men i dag skulle vi på tur åkkesom!

Det var mange forskjellige turplaner blant TTF'erne på samlingen. Noen ville ta Romsdalseggen, andre Romsdalshorn, mens den største gruppen hadde planer om Kvanndalstind/Torshammeren. Jeg ville gjerne prøve Vengetindtraversen fra sør og 6 andre TTF'ere ville være med på den turen. På TTF-turer er det ingen turleder/guide ihht. reglene, men jeg tok på meg ansvaret for alt som hadde med tau og vegvalg å gjøre. Videre avtalte vi fordeling av alt utstyret som måtte være med - tau, førstehjelpsutstyr, kart, GPS osv. Vi ble også enige om noen enkle "regler" for dagen langtur.

© Sturla Sandvei

Fra teltcampen kjørte vi 2 biler til den øverste parkeringen, rett under Hornvatnet, og la av gårde oppover langs stien. Jeg gikk samme rute i fjor i forbindelse med tur til Kvanndalstind så det gikk greit å finne riktig stivalg opp til gryta øst for Romsdalshorn og videre opp til Olaskarvatnet. Her var sikten så dårlig at jeg måtte frem med GPS'en for at vi skulle havne på rett side av vatnet..

Videre langs vatnet og deretter i omtrent rett linje på skrå opp mot starten av ryggen til Vengetind, delvis over gode snøfelt. Vel oppe på ryggen tok vi bratt av rett oppover/nordover etter en kjapp matbit. Vi tok også en kort diskusjon/avklaring om alle fortsatt var positive og klare for en lang dag, tross dårlig sikt og stadige regnbyger.

© Sturla Sandvei

Etterhvert kom vi oss opp på selve eggen. Her møtte vi ganske raskt en hindring som krevde tau. Denne kan meget enkelt omgås i øst (til høyre) ved å gå rundt ute på snø/bre, men vi ville prøve å gå eggen ren så lenge som mulig. Dessuten var det greit å sjekke klatreform for alle 7 før vi kom for langt av gårde. Hvis noen skulle velge å snu var det fortsatt mulig uten at flere i turfølge måtte slå følge. Alle kom seg greit opp en noe uryddig kamin med en del løsgodt. Det var sågar klatredebut på fjell for en av deltakerene. Fortsatt var alle 7 positive!

© Sturla Sandvei

Videre bortover gikk det greit. Vi hadde avtalt at hvis én av oss ønsket sikring så skulle vi ta frem tau og utstyr. Alle vet at dagsform, erfaring, høydestyrke osv. er svære subjektivt og det må alle i gruppen respektere. Dette førte til at vi tok frem tauet på noen punkter bortover men da bare for å ha noe å holde i over/rundt kritiske punkter (ingen sikring satt i fjellet).

© Sturla Sandvei

Etter at sørtoppen var passert tok jeg en kort nedfiring for omtrent halvparten av laget før det ble en ny matbit. Nå var vi etter min mening forbi "point of no return" men stemningen var fortsatt meget god i gruppen! Etter pausen gjorde vi en omgåelse et godt stykke ned og øst for eggen før vi kløv opp til eggen igjen. Over snøfelt og ut til "tuppen" før skaret mot Lille. Her tok vi en rappell ned på vestsiden. Det lå ferdig rigget feste med 2 karabinere, men vi lagde backup til disse med doble sikringer som sistemann plukket med seg.

Ruta videre måtte vi ta en diskusjon på. Det så ikke helt trivielt ut å følge eggen videre opp til Lille. Det lå til dels mye snø langt oppe i siden, vi så flere bløte svapartier og eggen mot toppen så skarp ut. Alt tydet på behov for klatring over flere taulengder her. Med en så stor gruppe og varierende erfaring var mitt forslag at vi gikk ned på breen øst for Lille for å omgå selve toppen, og slik ble det. Vi tok en kort rappell ned på breen for å komme oss ned et sted som så ut til å være uten store sprekker.

Breen var dekt av et fint lag kramsnø og vi hadde ingen problemet med å krysse i en fin bue rundt foten av Lille og opp den bratte snørenna mellom Lille og Store. Her hadde jeg tenkt å sikre litt i fjellsidene oppover men den unge damen foran meg i tauet sparket gode spor og hold stø kurs rett opp til skaret, hvor det ble en ny matpause.

Som "ekte" Peakbook'er ville jeg gjerne ha med meg Lille og fikk tillatelse til en liten avstikker mens de andre spiste mat. Det var flere som ønsket å være med. Vi fikk noen småekle passasjer over snøfelt i full smelting, og ut på selve toppen var det bare jeg og en til som gikk (meget luftig ned mot breen i øst her). Da vi kom dit så vi at toppen ennå ikke var nådd.. Vi måtte fortsette ned i et skar og så bratt opp til selve toppen (100+ meter i luftlinje). Vi hadde brukt litt mye tid og bestemte oss derfor for å snu. Jeg vet selv hvor kjipt det er å sitte og vente på at andre i turlaget skal gjøre sine egne ting så jeg får heller gå traversen helt rent en annen gang i bedre vær. :-)

© Sturla Sandvei

Vel nede i skaret mot Store koblet vi oss inn på tauet for løpende sikring bortover galleriene (ønsket av flere). Hvis du er høydesterk er dette absolutt ikke nødvendig da det ikke er noen kritiske punkter bortover galleriet, men en utsklidning med fall vil være fatalt. Før start tok vi en liten instuksjon/øving/oppfriskning i den enkle kunst å passere sikringer uten å klippe ut tauet. Galleriene ble forsert i jevn stødig fart der sistemann tok med sikringene. Jeg hadde heldigvis nok utstyr med meg til å ta hele denne etappen uten stopp.

© Sturla Sandvei

Da var vi kommet til østeggen og kursen ble justert rett oppover mot toppen. 2-3 stk ville ha løpende sikring så jeg bare fortsatte i tauet, men uten å sette noen fysisike sikringer i fjellet. De siste 40-50 metrene til toppen ville flere ha sikring. Jeg kløv derfor opp til toppen og satte standplass, før alle ble sikret opp.

© Sturla Sandvei

Stor glede over å være på toppen og både telefoner og kamera ble flittig brukt. Nå kom den delen av turen jeg hadde grudd meg til, nemlig nedfarten langs normalvegen. Dette kan ta veldig lang tid med så mange i følget og både lår og knær får seg en solid omgang nedover her, spesielt med klatreutstyr i sekken. Vi gikk ned på de øverste snøfeltene og fulgte så den sparsommelige vardingen (spesielt rett før toppen av renna som skal følges ned er det ekstremt lurt å gå ut på østsiden av eggen flere steder) og kom oss etter hvert ned til vegen, før vi trasket opp til campen.

Traversen var fullført i god stil av alle 7, men Lille V. valgte vi å sette igjen denne gangen. Det ble så vidt jeg husker 2 rene klatrelengder, 2 rappeller og 1 nedfiring, kryssing av bre og en god del løpende sikring. Været var meget vekslende men regnbygene gav seg heldigvis tidlig på dagen. Vi fikk noen korte opplett der vi kunne se over til gjengen på Kvanndalstind. Været på vestsiden så ut til å være bedre gjennom hele dagen så Vengetind er kanskje et værskille i området?

Jeg var uten kamera på turen da batteriet i kameraet konket samme morgen, og telefonen ville jeg ha godt pakket ned i sekken i flymodus hele dagen i tilfelle vi skulle få bruk for den. Takk for bilder fra Anders og Einar og takk for turen til hele gjengen!

Dagen etter var jeg klar for en noe kortere tur, kanskje en klatrerute opp til Romsdalshorn. Men de fleste sov utover formiddagen og ut fra antall biler som passerte oppover vegen var det mange som evt var foran oss i løypa. Jeg var ikke motvert for å klatre under flere andre taulag så derfor ble det en lat formiddag og tidlig retur hjemover. Anders inviterte meg med på "joggetur" til Kongen men så friske bein hadde jeg nok ikke i dag.. ;-)

Starttidspunkt	08.08.2015 07:36 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	08.08.2015 22:18 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	14t 42min
Bevegelsestid	9t 40min
Pausetid	5t 01min
Snittfart totalt	0,9km/t
Snittfart bevegelsestid	1,4km/t
Distanse	13,1km
Høydemeter	1660m