Det begynner etter hvert å bli nokså langt å reise for å få nye Sør-Trøndelagstopper og snart er det kortere å reise til topper på Fosen enn andre steder i fylket. Foregrep derfor begivenhetenes gang litte grann og fikk med kona over fjorden for å komme opp på Storhaugen og Vålheia. Kjørte østover mot Rissa etter fergeturen og litt forbi krysset mot Vanvikan. Vi parkerte etter ca 1 km ved noe som nå blir kalt gjenbruksstasjon. Det er vel det samme som søppelfylling, det så iallfall slik ut. Vi gikk oppover tømmervegen mot Ramdalen. Krysset dalen på den gamle fyllingsdammen og fulgte en merket sti til topps. Vi brukte en time opp og vel tre kvarer ned igjen. Litt snø her og der, men fint å gå på stien og på de åpne myrene i øvre del.
På veg ned igjen tok vi en revurdering av dammen ved Ramdalen. Høyre vangemur har fått store teleforskyvninger og pga fastholding vha ei bru har øvre del av vangemuren knekt. Dette var særlig spennende for meg da jeg hadde et innlegg på et fagmøte om telelast på vangemur. Konklusjonen var at denne vangemuren er meget viktig og kritisk i damsikkerhetssammenheng. Jeg manglet imidlertid et virkelig eksempel. Her var det!!
Den viktige vangemuren som har fått store forskyvninger og dermed knekt i øvre del. Lisbeth fattet faktisk interesse for dette!!
Etterpå kjørte vi forbi fergeleiet og videre i retning Stadsbygda. Tok skarpt av østover ved Trongen og parkerte ved Lundereng. Jeg småjogget raskt opp på Vålhaugen og ned igjen, mens Lisbeth satt igjen i bilen og studerte sin nye interesse; damsikkerhet. 10 min opp og 5 ned igjen. En fin lørdag i begynnelsen på april!!
Kommentarer