Fløtatinden fra Brandstad
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
| Innhold | |
|---|---|
| Språk | |
| Fadder | ingen |
| Statistikk |
Et medlem har registrert 2 Fløtatinden fra Brandstad-besøk. |
Turen til Fløtatinden vinterstid er en tur i terrengklasse 2: utfordrende. Før turen anbefales det å sette seg nøye inn i kartene på RegObs og i skredfarevurderingene til Varsom. Telefondekningen er temmelig dårlig i dette området, varierende om du har Telenor og omtrent ingenting om du har Telia (pr 2021). Det anbefales å laste ned appen Hjelp 113.
Fløtatinden har de seinere årene blitt en av de aller største klassikerne på Nordvestlandet. Tinden er en av stortoppene i Øksendalen og utsikten fra toppen er av første klasse. Turen byr også ofte på svært gode skiforhold med mye snø i skogområdene opp mot Saufjellet samt i nord- og østflanken på selve toppen. Turen er ganske lang, med nesten 1600 høydemeter stigning fordelt på de 7 kilometrene opp til toppen.
Selv om traseen til Fløtatinden ofte omtales som en relativt trygg tur er ikke turen for nybegynneren. Både opp mot Saufjellet, samt opp mot toppen går man i skredterreng og er eksponert over litt tid. Første del av turen går langs en traktorvei fra parkeringsplassen på Brandstad. Man passerer et minnesmerke over de som har omkommet i skredulykker i 2014 og 2017 på Litlskjorta i det man går over brua til Brandstadbu (les mer om disse ulykkene i artikkelen om Litlskjorta). Man følger traktorveien et stykke oppover til man må gå sin egen trase opp gjennom skogen.
Både i tregrensa og hele området opp mot Saufjellet krever at man har kompetanse og erfaring i å ta et trygt veivalg. Ofte går det spor her, men de kan skjære gjennom ulike heng over 30 grader eller gå litt uheldig inn i utløpssoner. Med så mye trafikk som Fløtatinden får er sannsynligheten for snøskred utløst av skigåere ganske stor. Man skal kunne navigere seg ganske trygt opp her hvis man følger med godt på hvor man går. Vanligvis vil man gå like øst for Saufjellet og videre får man på en trygg og fin rygg opp til ca 1350m hvor det bratner til igjen.
De siste 300-400 høydemetrene går i en fin nord-østovervendt flanke hvor det ofte ligger mye snø. Vær obs på at det ligger en isbre under her med flere store sprekker så hvis det er lite snø må man ta hensyn til det. Det er vanligvis mest hensiktsmessig å gå opp litt sør for selve topp-punktet. Langs toppryggen kan det henge faretruende skavler og enkelte år har det vært vanskelig å komme seg helt opp til selve topp-punktet. Returen skjer ned samme vei som man går opp.
Kommentarer