Gaustatoppen - 1883moh

Navn Gaustatoppen
Søkenavn Gaustatoppen
Høyde 1883 meter
Region Tinn
Foreldreregion Europa, Norge, Norge fastland, Vestfold og Telemark, Telemark
Primærfaktor 958 meter
Fadder 500fjell (Sondre Kvambekk)
Siste endring 09.03.2016
Alternativt navn Gausta
Førstebestigning Aug. 1810, Jens Esmark & Christen Smith
Vanskelighetsgrad Ikke vurdert
Koordinater 32V 480347 6635226 (UTM)
Kart Vis objekt på kart
Gaustatoppen

© Sondre Kvambekk

Innhold
Språk
Fadder 500fjell - Ta kontakt med 500fjell for spørsmål i forbindelse med artikkelen.
Statistikk

Registrer en bestigning av Gaustatoppen.

Totalt 804 medlemmer har registrert 1204 bestigninger av Gaustatoppen.

Gaustatoppen inngår i 32 lister.

Kart

Vær for Gaustatoppen

Denne tjenesten er i øyeblikket ikke tilgjengelig.

Innledning

Gaustatoppen sett fra Krossobanen en spirende maidag.
Gaustatoppen sett fra Krossobanen en spirende maidag.

Fra toppen av denne fjellkjempen har man Norges videste utsikt, målt etter areal. Mer enn 50 000 km² måler synsfeltet herfra, omtrent en sjettedel av Norge. Av denne grunn ser en også Gaustatoppen fra de fleste fjellområder her i landet sør for Jotunheimen. På en klar dag ser man helt til Heimdalshøe som ligger 178 km unna i luftavstand. Det er som å komme inn i en ny dimensjon dersom man kommer kjørende inn Vestfjorddalen fra øst. Her får man fort øye på denne kolossen som rager majestetisk over Rjukan. Ikke nok med at den er Telemark fylke sin høyeste topp, den er også Sør-Norges høyeste sør for Folarskardnuten på Hallingskarvet.

Nær toppen av fjellet ble det i 1892/93 reist en steinhytte. Etter hvert ble dette til Gaustatoppen turisthytte, gjerne kalt Gaustahytta. Den har 11 senger og er betjent i den mest besøkte tida, både sommer og vinter. Hytta drives av Telemark Turistforening.

Navnet Gaustatoppen kommer av ordet Gausta som kan være avledet av gammelnorsk Gausstod til gaus, framstrømmende vann, og stod, stø, båtstø. Navnet skal ha sammenheng med en gard hvor vatnet fra Månelva ofte svømte over.

Årlig bestiger mer enn 30 000 mennesker fjellet. Den enkle tilgjengeligheten fra sentrale deler av Østlandet bidrar også til å gjøre toppen til et populært turmål.

Førstebestigning

Under en vitenskapelig ekspedisjon til Telemark i august 1810 ble Gaustatoppen besteget for første gang av av geolog Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var på den tiden spørsmål om Gausta var Norges høyeste fjell, så et viktig formål var å få høyden oppmålt. Esmark fant ut at Gaustatoppen var lavere enn Snøhetta (dette var før fjellene i Jotunheimen var oppmålt), og derved ikke Norges høyeste fjell. Det som imidlertid skulle bli viktig for Norge var Esmarks måling av høyden av Rjukanfossens frie vertikale fall. Han skriver: "Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden."

Gaustatoppen sett fra stien fra Stavsro
Gaustatoppen sett fra stien fra Stavsro

Atkomst

Kart med de vanligste sommerrutene til toppen. Klikk på kartet for å åpne en dynamisk versjon.
Tårnet på fortoppen
Tårnet på fortoppen
Gaustatoppen turisthytte
Gaustatoppen turisthytte

I 1954 bygde Forsvaret en kabelbane fra Langefonn gjennom fjellet til Gaustahytta. Grunnen var at det skulle bli lettere å holde det 55 meter høye tårnet ved hytta vedlike. Tårnet på toppen er viktig for rikets sikkerhet. Radar for overvåking av flytrafikk og sendere og mottagere for TV, radio og telefoni er plassert på Telemarks høyeste fjell. Per januar 2010 drives heisen av Gaustabanen A/S og tilbyr turer til topps for turister. For de som heller ønsker å komme seg til toppen for egen maskin så finnes det en rekke muligheter for det.

Fra Rjukan-/Tuddalsvegen

Det er flere aktuelle startsteder for en tur til toppen sommerstid.

a) Den enkleste og mest brukte ruta til toppen er stien fra Stavsro (1173 moh.). Parkeringsmulighetene er svært gode her, og i tillegg finnes det en kiosk om man skulle få lyst på en matbit når man kommer sultne tilbake til bilen. Stien er grundig T-merket og går stort sett i ur opp til toppen. Etter å ha gått i ca. 45 minutter, møter man et kors med tekst "Algirdas Lukstas-Lithuanian painter, died here 15.07.92". Ti minutter senere møter du stien som kommer opp fra Svineroi. Videre kommer man opp på ryggen der stien fra Gausdalen kommer opp. Dersom man er interessert i kommunetopper kan man enkelt ta en avstikker sørøstover mot Gaustaråen. Utsikten tiltar helt til man når Gaustahytta og betongplattformen ved tårnet. På en klarværsdag er det vanskelig å ikke bli imponert over den utrolige sikten. Mange ender turen sin ved tårnet, men skal man videre til det høyeste punktet må man følge en relativt bred egg ca. 500 meter mot nordvest. Beregn ca. 15 minutter bort dit. Skal man fortsette eggen videre etter toppen blir det raskt en luftigere affære. Se andre alternativer.

En tur fra Stavsro tar normalt i underkant av 4 timer tur/retur.

b) Fra Svineroi, også langs Rjukan-/Tuddalsvegen, tar det omtrent 2 timer opp til hytta. Man starter drøyt 150 meter lavere enn ved Stavsro, og er dermed en noe tyngre rute.

Det vanskeligste punktet om en når Gaustatoppen fra nordvest.
Det vanskeligste punktet om en når Gaustatoppen fra nordvest.

Andre alternativer

Gaustatoppen har også en grei atkomst ifra vest, og da er setra Selstali i Gausdalen et vanlig utgangspunkt. Det går vei til Selstali fra Krokan (bompenger kr 20,-). Herfra kan man følge en sti sørøstover mot Aslakstaulvatnet og etter hvert ta seg bratt oppover mot ryggen sør for selve toppen. Videre som rute a og b. En annen variant er å starte helt nede fra Rjukan og følge stien opp Såemslian til Melandstjønn. Deretter kan man velge å gå bort til Selstali og videre som beskrevet, eller man kan prøve seg på en umerket rute via Gaustatoppens nordvestegg. Da må man først forsere bratt ur opp til eggen, og deretter smalner det til. Det er delvis luftig mot toppen med et klyvepunkt (norsk grad 1+). På returen kan man for eksempel fortsette til tårnet og gå stien ned mot Gausdalen tilbake.

Gaustatoppen sett fra Høgeli i vest
Gaustatoppen sett fra Høgeli i vest

Vinter

Veien Rjukan-Tuddal er vinterstengt mellom Svineroi vinterparkering og Bitringsnatten vinterbom i perioden mellom november og mai. Det blir kjørt opp løyper fra Gaustablikkområdet rundt Heddersfjell. Fra disse løypene kan man ta seg videre opp mot toppen av Gausta. Stort sett tråkkes det opp spor omtrent der sommerstien går fra Svineroi mot toppen. Randonnée- og brettkjørere frekventerer toppen jevnlig i vinterhalvåret og sikrer dermed gode spor. Fra Tuddalsiden kan man for eksempel gå opp på Gaustaråen mellom Lille Gaustakne og Store Gaustakne og følge ryggen opp til toppen. Tidvis er det merket skiløype på denne ruta. Dyktige skikjørere besøker toppen for å "pumpe pudder", spesielt ned de østlige rennene fra toppen. Vær oppmerksom på at eggen ut mot toppvarden kan være utsatt vinterstid.

Tips og diverse

Dersom været er klart kan det være en idé å ta med seg en kikkert. Inne i hytta selges det postkort med kart over hvilke topper man kan se fra Gaustatoppen. Klarer du å få øye på noen av dem?

Bilder

180 grader panorama nordover fra Gaustatoppen
180 grader panorama nordover fra Gaustatoppen

Startsteder

Eksterne lenker

Litteratur og kilder

Flere bilder

Turrapporter

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst: