Skagsnebb - 2003moh

Navn Skagsnebb
Søkenavn Skagsnebb
Høyde 2003 meter
Region Lom, Sognefjellet
Foreldreregion Europa, Norge, Norge fastland, Jotunheimen, Innlandet, Oppland
Primærfaktor 63 meter
Fadder admin (Administrator)
Siste endring 03.08.2020
Alternativt navn Framste Skagsnebb
Førstebestigning 02.08.1890, Carl Christian Hall og Mathias Soggemoen
Vanskelighetsgrad Ikke vurdert
Koordinater 32V 454778 6830621 (UTM)
Kart Vis objekt på kart
Skagsnebb

© Morten Helgesen

Innhold
Språk
Fadder mortenh - Ta kontakt med mortenh for spørsmål i forbindelse med artikkelen.
Statistikk

Registrer en bestigning av Skagsnebb.

Totalt 261 medlemmer har registrert 307 bestigninger av Skagsnebb.

Skagsnebb inngår i 12 lister.

Kart

Vær for Skagsnebb

Denne tjenesten er i øyeblikket ikke tilgjengelig.

Innledning

Sylskarpt kutter Skagsnebb ­himmelen hvis man er så heldig å komme inn Leir­dalen i klarvær. Den vir­ker mildt sagt både luftig og utilgjengelig der den ruver temmelig direkte opp fra dalbunnen. Men Skags­nebb har også vennligere sider, selv om man godt kan kalle den en topp for viderekomne.

Atkomst

Fra Geitsætre i Leirdalen

Geitsætre i Leirdalen er utgangspunktet for de fleste, men herfra er det flere varianter ­videre etter at man har krysset broa like nord for setra:

A) Sørøstflanken: Hurra krysses, noe som normalt går greit. Videre sørover langs foten av fjellet før man svinger vestover, senere nordvestover noenlunde rett mot toppen. Fjellsiden er full av raviner (grusrenner), som på forsommeren og et stykke utover er fylt med snø. Dersom snøkvaliteten er god, foretrekker mange dette fremfor å gå på løs, og til tider uforutsigbar steinmasse.
Noen av ravinene blir for bratte på slutten, mens flere er greie å følge helt til topps.
Det er også mulig å holde lenger mot vest og komme opp på ryggen mellom Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb.
Uansett hvilken rute man velger opp sør­østflanken, er det viktig å være obs. på løse steiner og ta sine forholdsregler i forhold til det, spesielt dersom man er flere i følge.

Skagsnebb fra Leirdalen. Bakarste Skagsnebb ses i bakgrunnen.
Skagsnebb fra Leirdalen. Bakarste Skagsnebb ses i bakgrunnen.

B) Nordflanken til ryggen mellom Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb: Hurra krysses etter hvert, og det er naturlig å følge den bratte, markerte more­ne­ryggen på venstre side av elva. Hvis man følger moreneryggen helt til topps, blir det gjerne til at man går et stykke ned igjen, så det kan være kjekt å svinge av til høyre litt før man er helt oppe.
Videre følges kanten av Hurrbeen innover, før man skrår mer oppover mot venstre. Her oppe, i nedsenkningen mellom de to Skagsnebbene, ligger det en liten bre som ikke er merket av på kartet. Den er ikke sprekkfri (!) til tross for at det er lite sprekker på den. Er det sent på sommeren, kan isen ha smeltet frem, noe som gjør stegjern og isøks til nyttige hjelpemidler. Sprekkene er stort sett høyere oppe på den vesle breen.
Vel oppe på ryggen følges denne nordøstover til toppen. Den er stedvis veldig smal og luftig, men det er alltid en mindre utsatt side man kan holde ut mot.
Ute på selve toppeggen er det flere ­toppunkt. Det ytterste kan virke vel så høyt som selve toppen, så det blir fort til at også dette blir besøkt, noe som uansett kan anbefales. Går man forbi det ytterste toppunktet og helt ut på kanten, får man en temmelig luftig utsikt ned i Leirdalen.

C) Østryggen direkte: Dette er den luftigste, men samtidig kanskje morsomste ruta til topps. Litt tau og utstyr for å rappellere kan være en fordel å ha med. Ryggen følges for det meste, men av og til er det enklere å omgå den litt ut i sidene. Man kommer etter hvert opp på selve topp­eg­gen og opp til en markert fortopp på vel 1900 meter. Her er det bratt ned et kort stykke, vel 5 meter, som forseres ved hjelp av en kort rappell eller ved å klatre ned. Videre forholdsvis greit til toppen dersom man går enkleste vei.

Vinter

Skagsnebb tilgjengelig hele vinteren fra Vegaskjelet (avkjørselen fra FV55 mot Leirvassbu), men er nok mest aktuell når veien brøytes forbi Geitsætre i ukene før påske. Den vanligste atkomsten er fra Leirdalen og opp til Veslbrean og videre bratt opp den flanken som topper ut på ryggen mellom Bakarste og Fremste Skagsnebb. Derfra følger man ryggen ut til toppen, stedvis noe luftig. Er det hardt og isete kan ryggen være litt småekkel, men ved gode snøforhold er det en grei tur ut til toppen for fjellvante.
Rasfare må som alltid på bratte vinterturer vurderes nøye.
Utpå våren, gjerne i godt slushføre, kan en av de sørvendte rennene også være et alternativ, de er forholdsvis bratte.

Startsteder

Bilder

Litteratur og kilder

Flere bilder

Turrapporter

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst: